Slik har korona forandret språket vårt

«I disse koronatider» er en frase som går igjen og igjen. Hva er det med frasen som vi bruker så ofte?

I disse koronatider

I den siste tida har mange tatt i bruk nye korona-ord, og enkelte fraser hører man mer enn andre. – Det gått litt inflasjon i akkurat frasen «i disse koronatider», sier forfatter og språkforsker Helene Uri.

Foto: Kari Bøhle

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Like raskt som hverdagen gikk fra normal til annerledes, har nye ord og uttrykk blitt en del av den. Noen mer enn andre.

Ledig stilling som tilkallingsvikar «i disse koronatider». Hjemmetrening i «disse koronatider». En annerledes barseltid «i disse koronatider» En Spotify-spilleliste: «I disse koronatider».

Vi har hørt frasen om og om igjen.

Hvorfor akkurat den?

Klisjé

Et raskt søk på Google på «i disse koronatider» gir over 100.000 treff. Skriver du corona med c, gir søket over 70.000 treff.

Stillingsutlysninger, overskrifter, spillelister, brukernavn. Det er som om setningen allerede er grodd fast.

Laster Twitter-innhold

I Aftenposten skriver Halvor Hegtun, journalist og forfatter, i en artikkel som ikke omhandler språk, at:

– Norge sto til knes i skandaler og nasjonale rystelser før uttrykket «i disse koronatider» ble århundrets mest forslitte klisjé.

Åse Westås, direktør i Språkrådet sier ord og uttrykk fort kan bli nettopp det – en klisje – i tida vi står i.

Åse Wetås

SKAPER NYORD: Åse Wetås, direktør i Språkrådet, sier det oppstår mange nyord i en krisesituasjon. Ofte kan ordene skape et fellesskap, tror Wetås.

Foto: Mariam Butt / NTB scanpix

– Jeg tror de aller fleste av oss har en følelse av at vi står i en historisk tid. Dette er et tidspunkt som kommer til å stå igjen i historien som en tid som er verdt å nevne i historiebøkene, og det gjør nok at vi kanskje tar på oss den store fortellerstemmen eller bruker de aller største ord og uttrykk vi har i skuffen.

– Det blir fort en klisje, Wetås.

Inflasjon i frasen

– Jeg har brukt det selv, og jeg synes at det var en litt morsom, fin litterær allusjon da jeg for første gang brukte «i koronaens tid». Nå bruker alle det, og nå har jeg nesten fått en sånn koronaord-skam, for jeg har sett at det har blitt så utrolig frekvent «i disse koronatider» i «koronaens tid», sier Helene Uri, forfatter og språkforsker, til NRK.

– Jeg har lagt merke til at det er så mange som bruker det, så jeg har tenkt at, å nei, nå må jeg slutte å skrive det, forteller Uri, som har skrevet en rekke fagbøker innen lingvistikk.

Likevel forstår hun behovet for setningen.

Helene Uri

LIKE FRASER: Språkforsker Helene Uri sier man har lett for å bruke like fraser for å beskrive situasjonen vi er i.

Foto: Henriette Mordt / NRK

– Vi har et behov for å fremheve at dette er en spesiell tid, og det er en innledning gjerne til noe som kommer etterpå som forteller om den situasjonen vi er i. «I disse koronatider» er det viktig å ta vare på hverandre. Jeg skjønner godt språkbrukernes behov for å åpne med å spesifisere at nå er vi i denne situasjonen, og det er derfor vi tyr til det ordet.

– Og så har det gått litt inflasjon i akkurat frasen «i disse koronatider», sier Uri.

En trygghet

Er det en slags trygghet å etablere faste ord og uttrykk som alle kjenner seg igjen i?

– Ja. Språket er jo det viktigste kommunikasjonsmiddelet vi har. I tillegg er det en del av samfunnslimet vårt, og når vi nå skaper et fellesskap ved å dele disse nye ordene, så har det klart noe å si for oss som språkbruksgrupper og oss som samfunn, sier Westås i Språkrådet.

I disse koronatider

I DISSE...: På personalkjøkkenet i nyhetshuset blir alle pent bedt om å rydde opp etter seg i disse koronatider.

Foto: Privat

Også språkforsker Helene Uri er enig i at søken etter trygghet kan være nettopp derfor mange bruker samme måte å uttrykke seg på.

– Jeg tror grunnen til at vi tyr til disse frasene som en innledning, for å nettopp bygge samholdet. Det er et behov for å spesifisere at det er en spesiell situasjon, og at vi alle befinner oss i akkurat den situasjonen, sier Uri.

Laster Twitter-innhold

Uri forteller at mange bruker setningen i åpningen av noe, når man begynner å si noe eller snakke om noe for å bygge en fellesfølelse.

Mange ord vil neppe etablere seg

Det er heller ikke bare nyord som dukker opp i denne tida.

– Det også sånn at vi ikke bare ser nye ord, men vi ser også at det er etablerte ord som også blir plukket fram for denne anledningen, som for eksempel «dugnad» som har kommet i flere sammenhenger, som koronadugnad, sier Wetås i Språkrådet.

Hun tror likevel ikke alle ordene vil feste seg for alltid.

– Vi vil nok se at en del av disse ordene vil gå ut av bruk når krisen er over, og samfunnet normaliserer seg.

Laster Twitter-innhold

Det vil med andre ord komme en tid hvor vi ser færre og færre setninger med «i disse koronatider», naturlig nok.

Og kanskje heldigvis.

Status Norge

Sist oppdatert: 30.05.2020
8425
Smittet
28
Innlagt
237
Døde

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger