SV: – Holder ikke å øke skattene med en halv flaske champagne

Oljepengebruken øker i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025. Det viser nøkkeltallene, som ble publisert klokka 8 mandag morgen.

For å få statsbudsjettet til å gå opp, vil regjeringen tappe oljefondet for 460,1 milliarder kroner. Det tilsvarer 2,5 prosent av fondet, og er innenfor handlingsregelen.

Alle nyheter om statsbudsjettet og reaksjoner på det, kan du lese her:

I denne saken kan du lese om:

• Mulig forsinkede rentekutt
• Redusert antall kvoteflyktninger
• Innfører exitskatt
• Omfordeler formuesskatten
• 6,8 milliarder mer til kommunene
• Øker egenandelen
• 96,1 milliarder til samferdsel
• Åpner for mer klimakvoter
• Reaksjoner på statsbudsjettet

Og under ser du en oversikt over alle endringer i inntektsskatten:

• Her kan du lese mer om endringene
• Og her kan du lese mer om hva statsbudsjettet betyr for deg

Mulig forsinkede rentekutt

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen mener regjeringen tar hardere i enn Norges Bank hadde ventet. Det kan bety en forsinkelse i rentekuttene.

– Dette betyr at budsjettet bidrar til å stimulere økonomien. Renteeffekten er ikke negativ, det kan bety at rentekuttene kommer senere, sier Andreassen.

Heller ikke økonomiprofessor Ola H. Grytten mener den økte oljepengebruken bidrar til å få ned renta raskt.

I budsjettforslaget for 2024 foreslo regjeringa å bruke 409,8 milliarder oljekroner. Dette vart auka med nær 9 milliarder kroner, til 418,7 milliarder kroner, i revidert budsjett i mai i år.

Regjeringa har sagt at de vil stramme pengegrepet hver høst, men når budsjettåret er i gang har pengebruken auka, viser tallene som vart publiserte klokka 8.

Redusert antall kvoteflyktninger

Regjeringen legger i neste års statsbudsjett opp til å ta imot helt ned mot 200 kvoteflyktninger, etter det NRK forstår.

Regjeringen har allerede varslet kraftige innstramminger i innvandringspolitikken. Nå er det klart at mottak av kvoteflyktninger strammes ytterligere inn.

Under Støre-regjeringen tok Norge imot 3000 kvoteflyktninger i 2022. Antallet ble redusert til 2000 i 2023 og 1000 i år.

Lan Marie Berg, finanspolitisk talsperson i MDG, mener reduksjonen er «skammelig».

– Det er utrolig provoserende at regjeringen skryter av hvor strenge de skal være mot de som flykter fra krig og elendighet.

Innfører exitskatt

Regjeringen ønsker å innføre exitskatt basert på forslaget fra 20. mars i år. Innslagspunktet er foreslått å være 3 millioner kroner. Dersom det gis gave til barn i utlandet senkes terskelen til 100.000 kroner for å fastsette exitskatt. Det siste skjer ved overføring av aksjer til en mottager hjemmehørende i utlandet.

Skatten vil gjelde for alle som flyttet ut av Norge fra og med 20. mars i år. da lovforslaget første gang ble fremmet.

Omfordeler formuesskatten

Regjeringen foreslår at de med mindre formuer skal betale mindre i formuesskatt.

Endringene i statsbudsjettet er:

• Bunnfradraget økes fra 1,7 til 1,76 millioner kroner
• Staten skal få en litt større andel av formuesskatten, mens kommunene skal få tilsvarende mindre.

Mer til kommunene

Regjeringen styrker kommunesektoren sine frie inntekter med 6,8 milliarder kroner i 2025. Det skriver de selv på egne hjemmesider.

− Den økonomiske situasjonen er krevende i mange kommuner. Det tar vi på alvor, sier kommunal- og distriktsminister Erling Sande.

Ser man bort fra merkostnadene til demografi og pensjon, får kommunesektoren et handlingsrom på 3,6 milliarder kroner. Det er 1,1 milliard kroner høyere enn det regjeringen la til grunn i kommuneproposisjonen, står det i meldingen.

Mer om kommuneøkonomien for 2025, kan du lese her:

Øker egenandelen

Samtidig foreslår regjeringen at egenandelstaket i 2025 skal økes med 3,6 prosent.

Det er mer enn den forventede prisstigningen på 3 prosent.

Egenandelstaket øker dermed med 113 kroner. Det foreslås også å fjerne folketrygdrefusjonen til kiropraktorer.

96,1 milliarder til samferdsel

• Veiformål: 46,9 milliarder skal til veiformål, en økning på 3,8 milliarder kroner fra 2024
• Riksveiene: 23,3 milliarder kroner skal gå til investeringer på riksveiene
• Jernbane: Regjeringen foreslår 32,6 milliarder kroner til jernbane i 2025

Mer om regjeringens pengebruk på samferdsel, kan du lese her:

Åpner for mer klimakvoter

Regjeringen sier det blir krevende å nå klimamålene med nasjonale kutt alene, og planlegger å bruke klimakvoter.

Ifølge regjeringens egne beregninger, kommer vi bare halvveis til klimamålene innen 2030. Planen var å kutte 55 prosent utslipp, men slik det ser ut nå, er anslaget på 26,3 prosent.

Samtidig sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) mandag morgen at utslippene er på vei ned og at regjeringen bidrar til dette.

Regjeringen planlegger derfor å bruke «noe fleksible mekanismer», står det i meldingen, altså å kjøpe kvoter fra andre EU-land, eller å bruke en viss sum kvoter, som er holdt av fra EUs kvotesystem.

Samtidig foreslår regjeringen å senke trafikkforsikringsavgiften for fossile biler.

Mer om klimamålene og økonomien rundt disse, kan du lese her:

SV: – En tapt mulighet

Leder for Sosialistisk venstreparti, Kirsti Bergstø, mener regjeringens forslag til statsbudsjett er en «tapt mulighet».

– I sitt siste budsjett før neste valg evner ikke regjeringa å ta de grepene som trengs for miljø og økonomiske forskjeller. Det er nedslående at regjeringa ikke har tatt alvoret inn over seg, sier Bergstø.

Hun sier det er bra at regjeringen vil ta grep for å bedre folks økonomi, men at tiltakene ikke er gode eller store nok.

– Dette er ikke et budsjett som gjør noe for å redusere de økende økonomiske forskjellene. Dette budsjettforslaget bidrar ikke til å tette gapet mellom de på toppen og vanlige folk.

Det samme mener Kari Elisabeth Kaski, som sitter i finanskomiteen for SV.

– Pengene finnes, de er bare skjevt fordelt. Den økonomiske makten til de aller rikeste er mer konsentrert, samtidig som forskjellene må videre ned, sa Kaski i sin replikk til finansministeren.

– Og da holder det ikke å øke skatten for landets rikeste med en halv flaske champagne. Den må økes mer, la hun til.

Regjeringen er avhengige av SV for å få flertall for forslaget til statsbudsjett.

Rødt: – Idéfattig

Også leder for Rødt, Marie Sneve Martinussen, er kritisk til budsjettforslaget.

– Regjeringen virker idéfattig når det gjelder å utvikle velferdsstaten og mangler handlekraft mot de store og økende forskjellene, sier Martinussen.

– Det blir dyrere å være sjuk, når regjeringa igjen foreslår å øke egenandelstaket på helsetjenester mer enn prisveksten i samfunnet ellers. Det vi trenger nå er en langtidsplan for velferden, som sikrer bedre og billigere velferdstilbud for folk.

Heller ikke Høyre er fornøyde:

– Dette er ikke et budsjett som ivaretar behovet for langsiktig vekst i økonomien, sier leder for partiet Erna Solberg.

Rettelse: I saken stod det at formuesskatten for de med under 1,76 millioner kroner fikk redusert skatten med 0,175 prosentpoeng. Det riktige er at deler av skatten omfordeles fra kommune til stat.