LO-topp ber Vedum kutte matmomsen

– Vi foreslår å fjerne matmomsen midlertidig, sier forbundsleder Christopher Beckham i Handel og Kontor i Norge.

1. februar er det ventet et nytt prishopp på opptil 10 prosent, ifølge NRKs opplysninger. Økningen kommer på toppen av en kraftig prisvekst på mat i fjor.

– Vi ser at fattigdommen har økt. Det har vært lange køer ved fattighusene for å få mat, og vi ser at folk har lavere kjøpekraft på grunn av at alle prisene har økt betraktelig.

Det er bakgrunnen for at Beckham nå ber regjeringen om midlertidig å fjerne matmomsen, som i dag er på 15 prosent.

– Dette er tiltak for at folk skal kunne få mat på bordet rett og slett, sier han.

– Hvorfor mener du at dette er et treffsikkert tiltak?

– Det er treffsikkert fordi at du vil se på kassalappen hver gang du handler at du har spart 15 prosent matmoms.

Utspillet kommer få dager etter at en annen LO-topp, Fellesforbundets leder Jørn Eggum, ba regjeringen om å øke strømstøtten til husholdningene eller innføre en makspris på 70 øre per kilowattime på strøm.

Eggum er bekymret for at dyr strøm, mat og bensin skal gjøre det vanskelig å komme i havn med vårens lønnsoppgjør.

– Lite målrettet

Men professor i samfunnsøkonomi Ragnar Torvik ved NTNU mener det er feil medisin å fjerne matmomsen, slik HK Norge nå tar til orde for.

– De økte matprisene er jo en utfordring. Men det å sette ned matmomsen for å gjøre noe med den utfordringen, det mener jeg er et lite målrettet og derfor et dårlig tiltak, sier han.

Årsaken er at dette grepet ikke først og fremst vil hjelpe dem som trenger det mest, mener Torvik. Han illustrerer poenget sitt med et regnestykke:

– De som tjener 10 prosent mest, bruker fire ganger så mye på mat som de som tjener 10 prosent minst.

– Hvis man tenker at man skal overføre til lavinntektsfamilier, barnefamilier eller studenter ved lavere matmoms, så gir man egentlig fire ganger så mye til de som har høy inntekt.

Torvik ledet Skatteutvalget, som nylig la fram sin rapport. Utvalget ble nedsatt av Solberg-regjeringen for å gjøre en helhetlig gjennomgang av skattesystemet.

Utvalget tok til orde for å heve all moms til 25 prosent.

– En mye bedre måte å gjøre sånne tiltak er å målrette de mot det man ønsker å oppnå. For eksempel å redusere skatten på lavere arbeidsinntekter, øke barnetrygden og øke studiestøtten, sier Torvik.

– Vi i skatteutvalget går jo inn på de tingene her og foreslår det som en bedre måte å håndtere inntektsfordeling på, enn det å sette ned matmomsen.

15–16 milliarder

Men tross advarsler fra Torvik mener forbundsleder Beckham at det er klokt å fjerne matmomsen.

– Hvis det er to familier som blir mette nå fordi at matmomsen forsvinner, da er det riktig at de to familiene får bli mette. Jeg kan ikke hjelpe for at 100 rike familier da har råd til å kjøpe enda mer, sier han.

– Men hvorfor skal staten ta i bruk så dyre tiltak i stedet for å øke barnetrygden, bostøtte og studiestøtte som direkte hjelper de med lavest inntekt?

– Det er klart at regjeringen kan komme med masse tiltak for å øke kjøpekraften blant folk. Dette er ett forslag som er konkret, sier Beckham.

Men et slikt grep vil være kostbart for staten. HK Norge anslår at det vil koste rundt 15–16 milliarder kroner å fjerne matmomsen i ett år.

– Hvor mener du regjeringen skal finne 15 milliarder kroner for å dekke inn for dette?

– Å holde i gang handelen vil bety å holde folk i arbeid. Å holde handelen nede vil bety at vi får arbeidsledige, og da må Nav sine budsjetter brukes til å få folk tilbake i arbeid. Så det er en «win-win» å fjerne matmomsen midlertidig, mener Beckham.

Også Fremskrittspartiet har tatt til orde for halvert matmoms i hele 2023. Partiet vil samtidig ha halverte drivstoffavgifter i halve året og en makspris på 50 øre per kilowattime for strøm.

– Bensin på bålet

Men Senterpartiets finanstopp på Stortinget, Geir Pollestad, har ingen tro på at problemet med høy prisvekst kan løses ved å bruke mer penger.

– Jeg kan forstå intensjonen i forslaget. Men det er nok et forslag som både vil være veldig kostbart og gi store negative konsekvenser, pluss at vi frykter hvor stor andel av dette som vil havne hos de tre kjedene og ikke hos forbrukerne, sier han til NRK.

– Men det er det ikke et poeng å hjelpe folk når matprisene nok en gang skyter i været?

– Jo, og en av de tingene vi er mest bevisst på, er at prisveksten rammer de som sliter mest og har dårligst økonomi. Derfor må vi holde igjen pengebruken.

Sp-toppen advarer derfor mot å «pøse ut penger»:

– Da vil det komme et sterkt tilbakeslag. Det blir som å helle bensin på bålet, sier Pollestad, og fortsetter:

– Alle forslag om å bruke mer penger, enten det er på redusert matmoms eller strømstøtte, er forlokkende. Men vi tror i sum at de vil virke mot sin hensikt. Det vil kanskje på kort sikt gi reduserte priser, men det vil bidra til å presse renten opp og lage et prispress på varene oppover.

– Løsningen er å bruke upopulære tiltak og si «nei», sier Pollestad.