Hopp til innhold

Ekspertenes anslag på hvor mange snøkrystaller som har falt

Det er flott vintervær over store deler av landet. De naturlige spørsmålene er da selvfølgelig: Hvor mange snøkrystaller falt ned på bakken i løpet av ett døgn? Og er alle forskjellig?

Snøvær

HVOR MANGE?: Alle ble klar over at det falt mye snø, men akkurat hvor mye, er det vanskelig å finne ut.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Statsmeteorolog Kristian Gislefoss får en tydelig reaksjon i ansiktet når NRK stiller spørsmålene. Det er først forbauselse, og så glede.

– Det med forskjellige snøkrystaller er lett å svare på, det andre er veldig interessant, sier Gislefoss.

Det første meteorologen ser på, er et kart som viser hvor det har kommet mye snø det siste døgnet.

– Det er ikke noen grunn til å ta med noen fylker nord for Møre og Romsdal, det har ikke snødd noe særlig i Sør-Trøndelag og nordover, slår han fast.

Det gir et nedsnødd areal på 208.586 kvadratkilometer. Det er bare et anslag.

Gislefoss ser ut av vinduet på det tette snødrivet. Det virker som han tenker enda hardere.

– Jeg tror du må snakke med en skyfysiker. For vi må vite hvor mange snøkrystaller det er som faller per kvadratmeter per sekund.

Statsmeteorolog Kristian Gislefoss

VELDIG MYE: Statsmeteorolog Kristian Gislefoss ble glad over å få et slikt spørsmål.

Foto: Hallvard Sandberg / NRK

Skyfysikeren

Yrket skyfysiker finnes. Det er flere av dem i Norge, og de har mye å gjøre. Det er fortsatt store, sorte hull i vår kunnskap om hva som egentlig foregår i skyene.

– Dette er ikke enkelt, av flere grunner, sier professor Terje Koren Berntsen ved Universitetet i Oslo.

Har har nettopp uttrykt undring over at noen i media har kontaktet ham for å få svar på disse spørsmålene.

– Snøen dannes i skyene når underkjølte vanndråper fryser til is. Disse små isbitene er kjernen i iskrystallet. Krystallet vokser seg stort når mer vann kobler seg på. Det er dette krystallet vi kaller snø, forklarer Berntsen.

Så forklarer han hvorfor det er vanskelig å finne ut hvor mange snøkrystaller det er som faller.

– Disse krystallene faller sjelden ned alene. Det vi oppfatter som snø, er vanligvis klumper av sammenfiltrede snøkrystaller, det vi kaller snøfnugg, opplyser Berntsen.

Snøkrystall

ETT AV MANGE: Snøkrystallene er fryst vann som alltid danner sekskantede former. Det er på grunn av formen på vannmolekylet.

Foto: nikonsmallworld

Det er gjort flere anslag på hvor mange snøfnugg som faller per kvadratmeter per sekund i slikt vær som vi har hatt.

Anslagene spriker fra ti til 240.

– Dette gir altså ikke svaret. Du må snakke med en som har gjort lasermålinger av fallende snø, mener professoren.

Lasermannen

Amerikaneren John Faulkner Burkhart har bosatt seg i Norge. Førsteamanuensen ved Universitetet i Oslo har god tilgang til snø.

– Du kan gjøre interessante målinger av snø med laser. Snø er ikke noe det er enkelt å undersøke direkte. Det er meget delikate strukturer, forteller amerikaneren før han uttrykker fortvilelse over at en journalist har ødelagt ettermiddagen hans.

John Faulkner Burkhart

FORSKER PÅ SNØ: John Faulkner Burkhart ved Universitetet i Oslo.

Foto: UiO

– Dette er et veldig interessant spørsmål, det må jeg finne et svar på.

Det Burkhart foreløpig kan gi, er gode anslag på hvor mange snøkrystaller det er i snøfnuggene som faller.

– De små har omtrent ti, de store, som faller utenfor vinduet mitt nå, har omtrent hundre.

Svaret

Som den observante leser sikkert har kommet fram til, så er det ikke mulig å gi et korrekt tall. Det er for mange anslag.

Tar vi utgangspunkt i ekspertenes lave anslag, så finner vi dette tallet:

1.793.100.000.000.000.000.

Det er altså 1,7931 trillioner snøkrystaller. Eller 1,7931 x 1018.

Det er et høyt tall. Det er fire ganger så mye som universet har eksistert, målt i sekunder.

Bruker vi de høye anslagene fra ekspertene, så får vi omtrent dette tallet: 4 x 1020.

Altså et tall som er over to hundre ganger så stort.

Hvor stort er dette tallet?

Det er femti millioner ganger større enn det er kroner i oljefondet.

Dette tallet, basert på de høyeste anslagene, ligner på tallene som andre har regnet ut. Se faktaboksen under.

Og, ja, noen av de aller minste snøkrystallene kan være like (PDF), men det er det ikke mulig å bevise.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger