Høyesterett slår alarm om juristmangel

– Det er bekymringsfullt at regjeringen bygger ned domstolene ved at domstolenes budsjett reduseres hvert år. Det er særlig alvorlig at det rammer Høyesterett, sier Ingjerd Thune, leder i Dommerforeningen, til NRK.

Norske domstoler er pålagt av regjeringen å effektivisere driften gjennom en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Det har ført til at Høyesteretts budsjett er blitt redusert med to millioner kroner de siste tre årene.

• Les også: Domstolene må spare – brukerne blir taperne

Bekymret

I et brev Høyesterett har sendt til domstoladministrasjonen går det frem at man er bekymret for følgene av reformen:

«Dersom utrederkapasiteten ikke styrkes, vil dette kunne påvirke kvaliteten på Høyesteretts dommer negativt og derved svekke den anseelse og tillit som Høyesterett er avhengig av for å fylle sine oppgaver i samfunnet», heter det i brevet.

En utreder er en jurist som forbereder ankesaker for Høyesteretts ankeutvalg og som hjelper dommeren under saksforberedelsene. Ifølge domstolen trenger Høyesterett flere utredere – ikke færre.

– Svært alvorlig

Hverken Høyesterettsjustitiarius eller domstolens direktør ønsker å kommentere brevet der de uttrykker uro over utviklingen. Ingjerd Thune fra Dommerforeningen beskriver imidlertid situasjonen som «svært alvorlig».

– Jeg har aldri hørt om lignenede, hverken i Norge eller i andre land. Det er svært alvorlig. Vi er et rikt land og burde kunne prioritere Høyesterett og den viktige jobben de gjør, sier Thune.

Mens domstolene skal spare, har politiet fått tilført mer ressurser de siste årene. Generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen mener man også må prioritere domstolene hvis man vil styrke justissektoren. Hun deler Dommerforeningens bekymring.

• Les også: Sorenskriver: – Har ikke penger til porto

Saksbehandlingstid

– Det er bra at politiet får ressurser, men det blir feil å bare se på politiets behov – det er helt nødevnedig å se på domstolene også. Vi har nettopp tatt en runde med flere advokater rundt om i landet, og tilbakemeldingen er at mange er bekymret over utviklingen, sier Smith.

At akkurat Høyesterett roper varsko er spesielt alvorlig, mener hun.

– Det er ikke bra i det hele tatt. Vi skal være veldig stolte av at vi har et så godt rettsvesen som vi har i Norge. Det er bekymringsfullt at politikerene ikke ser betydningen av å gi nok ressurser til at vi kan opprettholde saksbehandlingstiden og den gode anseelsen domstolen har.

– Kommer til å bli bedre

Justispolitiker Peter Christian Frølich (H) sier at de tar bekymringsmeldingen fra Høyesterett alvorlig, men legger til at heller ikke domstolene kan vernes mot effektivisering.

– Høyesterett er en instans vi lytter veldig nøye til, så dette er selvfølgelig noe vi tar på alvor, sier Frølich.

– Betyr det at dere kommer til å tilføre domstolene mer penger?

– Vi har vært klar over at den økonomiske situasjonen i domstolene ikke har vært veldig god. Det positive er at det kommer til å bli bedre i årene fremover. Vi har gjort noen helt nødvendige grep, blant annet avskaffet juryordningen. Den var dyr og utdatert, og allerede fra neste år kommer domstolene til å spare mange millioner på en bedre ordning.

Frølich tror at innføring av lyd- og bildeopptak i norske rettssaler også kommer til å gi domstolene bedre økonomi.

– Jeg mener samtidig at vi ikke skal bruke for dramatiske ord om situasjonen. Domstolene i Norge er godt rustet, de leverer godt og har skyhøy tillit blant publikum, sier han.

• Les også: Pengemangel gjør at norske domstoler ikke leverer i tide