Høyesterett åpner for gruppesøksmål mot DNB

Høyesterett har forkastet DNBs anke i saken Forbrukerrådet har anlagt på vegne av 180.000 fondskunder. Dermed åpnes det for norgeshistoriens største gruppesøksmål.

Inngangen til DNBs hovedkontor i Bjørvika

BLIR SAKSØKT: Forbrukerrådet mener 180.000 fondskunder har betalt til sammen 690 millioner kroner for mye i gebyrer.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– Aldri før har så mange forbrukere kunne blitt hjulpet på en gang, sier Randi Flesland, direktør i Forbrukerrådet i en pressemelding.

Forbrukerrådet krever til sammen 690 millioner kroner tilbakebetalt på vegne av 180.000 fondskunder. Kundene har ifølge Forbrukerrådet betalt for en type fondsforvaltning de ikke har fått, og krever derfor en stor del av gebyrene tilbakebetalt til kundene. DNB er uenig i at kundene ikke fikk det de betalte for.

Forbrukerdirektør Randi Flesland.

Forbrukerdirektør Randi Flesland mener spørsmålet er om fondskundene fikk den type forvaltning de betalte DnB for.

Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix

– Det er uansett aldri noe hyggelig å møte kunder i retten, men i dette tilfellet er det nyttig å få avklart spørsmålene om fondsforvaltningen av retten, i og med at Forbrukerrådet og vi ikke er enig, sier informasjonsdirektør Even Westerveldt i DNB i en uttalelse.

Rettssaken starter 13. november i Oslo tingrett.

Mener DNBs sparekunder ble lurt

Sakens kjerne er hvorvidt kunder i blant annet aksjefondet DNB Norge fikk den type forvaltning kundene betalte for. Fondet skulle ifølge DNB forvaltes på en måte som gjerne kalles «aktiv» forvaltning, det vil si at bankens eksperter forsøker å plukke vinneraksjer og dermed gjøre det bedre enn markedet for øvrig. Denne typen fond har langt høyere gebyrer enn «passivt» forvaltede fond der fondet følger en aksjeindeks og dermed per definisjon får samme avkastning som markedet man følger (dette kalles også indeksforvaltning).

Aktive fond har altså høyere gebyrer, men kan gi høyere avkastning enn passive fond dersom forvalterne treffer med sine valg. De kan også gi lavere avkastning dersom forvalterne bommer.

I mars 2015 kom Finanstilsynet med hard kritikk mot DNB for hvordan aksjefondet DNB Norge ble forvaltet. Tilsynet mente fondet i liten grad ble forvaltet aktivt slik kundene ble forespeilet, men at det heller var tilnærmet passivt eller «indeksnært» som det heter på fagspråket. I tillegg påpekte Finanstilsynet at DNB allerede tilbød et passivt fond med langt lavere gebyrer (0,3% vs. 1.8 % årlig i DNB Norge).

I sum mente altså Finanstilsynet at DNB solgte «billig» forvaltning som om det var «dyr» forvaltning.

I etterkant av kritikken fra Finanstilsynet gjorde DNB flere endringer, blant annet senket banken de årlige gebyrene for kunder i DNB Norge. Forbrukerrådet sa seg imidlertid ikke fornøyd med det. På vegne av 180.000 kunder som i hele eller deler av perioden 1. januar 2010 til 31. desember 2014 hadde penger i DNB Norge og/eller to andre fond, krever Forbrukerrådet tilbakebetalt forskjellen i gebyrer mellom de «aktive» fondene og et tilsvarende «passivt» fond. Det er denne summen Forbrukerrådet har beregnet til 690 millioner kroner.

Even Westerveld

UENIG: DNBs informasjonsdirektør Even Westerveld mener banken ikke har lurt noen kunder.

Foto: DNB

Høyesterett åpner for gruppesøksmål

Anken som Høyesterett forkastet i dag gjaldt formen på søksmålet. Forbrukerrådet ønsket å fremme søksmålet som gruppesøksmål, altså at alle fondskundene som ville skulle kunne saksøke DNB på én gang. DNB har på sin side ment at det beste var en eller flere pilotsaker, det vil si at man i etterkant avgjør hvor mange kunder som har «lik» sak som pilotsakene.

DNB tapte spørsmålet om saksform først i tingretten, så i lagmannsretten og nå til slutt altså i Høyesterett. Dermed er det klart for norgeshistoriens største gruppesøksmål.

– Det er greit å minne om at kundene i disse fondene ikke har tapt penger på investeringene sine over denne perioden, tvert imot har avkastningen vært over 40 prosent i de fem årene vi nå er saksøkt for, sier informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB.

Direktør Randi Flesland mener på sin side spørsmålet ikke om fondskundene fikk avkastning eller ikke, men om de fikk den type forvaltning de betalte for.

– DNBs anke var et forsøk på å unngå at disse kundene skal kunne kreve tilbake 690 millioner kroner som de har betalt for mye i fondsgebyrer, sier Flesland.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger