– Dette blir et krevende år.
Slik startet helseminister Bent Høie (H) sin første sykehustale som statsråd.
– Mange har sagt at de ikke misunner meg jobben som helseminister. Jeg tenker motsatt. Jeg er glad for å jobbe med et område som skaper et stort engasjement som berører mange mennesker. For meg er dette stort, sa Høie.
– Krever en kulturendring
Høie understreket at Norge har et bra helsevesen.
– Vi gjør det stadig bedre når det gjelder behandlingsresultater, men vi blir stadig dårligere på organisering og kommunikasjon, sa Høie.
Han sa at helsevesenet ikke kun skal måles på overlevelse etter fem år, men også hvordan pasienter behandles underveis.
– Det kreves en kulturendring fra øverst til nederst, og det handler om god ledelse. Pasientens møte med helsetjenestene må bli så god som mulig. Det vil si at helsekøen går ned og kvaliteten på behandlingen opp. Vi må enes om én ting, vi kan alltid bli bedre, sa Høie.
Han var opptatt av at pasienten måtte komme i sentrum fra begynnelse til slutt i behandlingsløpet.
– Jeg er i tvil om at det alltid er pasienten sitt beste som har vært avgjørende når tanker er tenkt og planer for behandling er lagt, sier Høie.
Halverer kravene til Helse-Norge
– Jeg kommer ikke til å snakke folkehelse, primærhelsetjenesten eller samhandlingsreformen, sa Høie før han kom med sitt første konkrete løfte.
– Vi skal forenkle og har nesten halvert antall styringskrav til de regionale helseforetakene sammenlignet med 2013. Vi stiller rundt 20 krav mot fjorårets 40. I oppdragsdokumentet reduserer vi fra om lag 60 mål til 30, sa Høie.
Han sier regjeringen skal redusere antall tellekanter og krav.
– Forutsetningen er at det virkelig blir jobbet hardt for å nå disse målene. Tidligere har vi hørt at det er umulig å oppfylle alle krav. Den argumentasjonen vil ikke lenger blir tolerert. Vi har gjort vår del av jobben og redusert antallet krav til et fornuftig nivå, sa Høie.
Han lovet å ta tak i seks løsninger for å skape pasientens helsetjeneste i sykehusene.
- Innføre fritt behandlingsvalg.
- Redursere ventetid for kreftpasienter.
- Lage en opptrappingsplan på rusfeltet og bygge ut psykisk helsevern i kommunene.
- Legge frem en nasjonal sykehus- og helseplan.
- Skape bedre kvalitet og pasientsikkerhet gjennom bedre ledelse, systemer og kultur.
- Satse på IKT og kommunikasjon.
Blant de viktgste er fritt behandlingsvalg og redusert ventetid for kreftpasienter.
Fritt behandlingsvalg
– Vi vil ta alle gode krefter i bruk og slippe til dem som ønsker å bidra. Det er det gode grunner til, sa Høie.
Han pekte blant annet på at pasienter opplever det som meningsløst å få rett til undersøkelse eller behandling, men likevel måtte vente til tross for at det er ledig kapasitet i det private helsevesenet.
– Hvis det er slik at størstedelen av de som betaler skatt også kjøper helseforsikring, så vil det på et tidspunkt komme en diskusjon på om man er villig til å betale dobbelt opp. Både helseforsikring og skatt. Da vil vi få en debatt om vi ikke like greit kan innføre et forsikringsbasert helsevesen i Norge. Det ønsker ikke jeg, sier Høie.
Han sa at psykisk helsevern og rusomsorgen først skal omfattes av ordningen med fritt behandlingsvalg.
– I årets oppdragsdokument blir helseregionene bedt om å bruke ledig kapasitet hos private samarbeidspartnere. Jeg forventer at det gir resultater, sa Høie.
Redusert ventetid for kreftpasienter
– Sykehusene har et klart forbedringspotensiale. Det er alvorlig, sa helseministeren om situasjonen innen dagens kreftbehandling.
Han sa videre at det er grunn til å tro at de norske sykehusene med de beste behandlingsresultatene når det gjelder kreft, har resultater på internasjonalt nivå.
– På for eksempel prostatakreft har vi får dårlige resultater og for stor variasjon mellom alt for mange behandlingssteder. Så dårlige resultater kan vi ikke godta, sa Høie.
Han sa at behandlingen av prostatakreft måtte lære av behandlingen av brystkreft. Det betyr færre behandlingssteder.
Helseministeren lovet også å etablere tverrfaglige diagnosesentere i hver eneste av landets helseregioner.
