NRK Meny
Normal

Innrømmer helsesvikt i én av fem kommuner etter 22. juli

30 av hjemkommunene til de som ble rammet av terroren 22. juli, innrømmer selv til Helsedirektoratet at de har sviktet i helseoppfølgingen. Støttegruppa tror det kan være enda flere.

Utøya

Flere ungdommer som overlevde skytingen på Utøya har opplevd at det har vært problemer med å få helsemessig hjelp i ettertid. Nå innrømmer mange kommuner svikt i systemene.

Foto: Bendiksby, Terje / SCANPIX

Etter flere medieoppslag og bekymringsmeldinger fra både direkte berørte og den nasjonale støttegruppa, startet Helsedirektoratet en kartlegging av oppfølgingsarbeidet i kommunene.

Kartleggingen, der kommunene vurderer seg selv, viser at hver femte kommune har fått rapporter om svikt i oppfølgingsarbeidet.

Til sammen har 150 kommuner svart på kartleggingen, inkludert 12 bydeler i Oslo.

Les hele rapporten: Helsemessig og psykososial oppfølging etter 22. juli (Helsedirektoratet, pdf)

Tove Selbekk

Tove Selbekk som er nestleder i støttegruppa frykter at det kan være flere som har fått manglende oppfølging enn kommunene selv rapporterer.

Foto: Bendiksby, Terje / Scanpix

Blant disse har 30 kommuner innrømmet at det er oppdaget svikt i oppfølgingen av rammede etter bombeangrepet i Regjeringskvartalet og skytingen på Utøya.

Frykter at det er flere

Helsedirektoratet opplyser i en rapport at dette er omtrent 20 prosent av kommunene, eller ca. én av fem.

Den nasjonale støttegruppa etter 22. juli frykter derimot store mørketall i kartleggingen.

– Rapporten strider med vår oppfatning av situasjonen. Etter flere medieoppslag i forrige uke har vi blitt nedringt av folk som ikke har hørt om kartleggingen i kommunene. Mange kommuner har strukket seg langt, men det er også mange som ikke har gjort det, sier Tove Selbekk, nestleder i støttegruppen til NRK.

Har du tips eller informasjon om dette?
Ta kontakt med NRKs journalister

Ifølge Helsedirektoratet har kommunene selv fortalt at det er svikt som gjør at enkeltpersoner ikke får hjelp.

Eksempler på svikt som er oppdaget i helseoppfølgingen er:

  • utilstrekkelig tilbud /vanskelig å få hjelp
  • problem med å henvise til spesialist
  • problem med å fange opp de rammede
  • sviktende oppfølging ved skoler

Selbekk i støttegruppa tror ikke nødvendigvis at dette er alt. Spesielt siden det er litt «bukken som passer havresekken» i denne kartleggingen.

– Det er spesielt at det er kommunene selv, som også er de som tilbyr tjenestene, som svarer på om oppfølgingen er god nok eller ikke. Over 80 prosent av kommunene vurderer sin kompetanse som tilfredsstillende. Det trenger ikke nødvendigvis å være i overensstemmelse med hvordan brukerne oppfatter det, påpeker hun.

Satt i psykologkø etter Utøya-skytingen

NRK har tidligere kunnet fortelle hvordan ungdommer som hadde overlevd skytingen på Utøya blant annet ble satt i kø for psykologhjelp da de tok kontakt med helsetjenesten i kommunen sin.

Les mer: Utøyaoffer ba om psykologhjelp - ble satt i kø

Fylkeslege i Møre og Romsdal, Christian Bjelke.

Fylkeslege Christian Bjelke måtte gripe inn i en kommune i Møre og Romsdal.

Foto: NRK

I Møre og Romsdal måtte derfor fylkeslegen gripe inn før en ungdom fikk hjelp.

– Dette var en helt spesiell situasjon. Vi hadde kontakt med spesialhelsetjenesten i Møre og Romsdal. Vi var enige om at vedkommende skulle få hjelp. Derfor skulle ikke dette ha skjedd, har fylkeslege i Møre og Romsdal Christian Bjelke sagt til NRK.

Av rapporten etter kartleggingen går det fram at flere kommuner er kritiske til at 22. juli-ofrene skal prioriteres over andre pasienter.

Flere gir også utrykk for at det er vanskelig å følge opp forventningene som er skapt nasjonalt.

Støttegruppa mener rapporten synliggjør at det er en distanse mellom helsemyndighetenes krav til oppfølging, og hvordan kommunene tolker dette kravet.

– Vårt felles mål er at alle skal få den faglige kompetente hjelpen til sorgarbeid for etterlatte som de har krav på, og hjelp til å takle reaksjonene til overlevende etter den verste hendelsen i norsk etterkrigstid. Vi ønsker ikke å bli gjort til noen syndebukk for at andre ikke får hjelp, og håper kommunene har høyde for at det iverksettes tiltak i forhold til løftene om at alle berørte skal få tilbud om oppfølging, sier Selbekk.

Den nasjonale støttegruppa etter 22. juli har uttrykt bekymring, og har blant annet ytret ønske om at 22. juli-kommisjonen skal granske helseoppfølgingen etter terroranslagene.

– Vi har bedt kommisjonen om å vurdere den helsemessige oppfølgingen ofrene er tilbudt i ettertid, fordi vi opplever at det er svikt i enkelte kommuner, sa nestleder i støttegruppen, Tove Selbekk til NRK i begynnelsen av oktober.

Bjørn Guldvog

Assisterende helsedirektør Bjørn Guldvog lover at de og fylkesmennene skal ta tak i tilfeller av svikt.

Foto: Thomassen, Christian / SCANPIX

Les også: Ber kommisjonen granske helseoppfølging
Les også: – Kan gi senvirkninger vi ikke aner konsekvensene av

– Skal ta tak i bekymringsmeldinger

Assisterende helsedirektør Bjørn Guldvog mener kommuner som har oppdaget slike feil i oppfølgingen er flinke til å ta tak i problemene. Flere kommuner beskriver også at de har etablert et system for å fange opp eventuell fremtidige svikt.

– Vi er glade for at kommunene i hovedsak rapporterer at de har kontroll på oppfølgingen av de rammede. Samtidig er det noen bekymringsmeldinger fra kommunene som vi vil ta tak i sammen med landets fylkesmenn, sier assisterende direktør i Helsedirektoratet, Bjørn Guldvog i pressemeldingen.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger