– Vi lever i et av verdens mest likestilte samfunn, men folkestyret er ikke reelt før alle er inkludert, sa stortingspresident Dag Terje Andersen.
Under jubileumsmøtet i stortingssalen pekte Andersen på at mange års kamp for representativitet, likestilling, deltagelse og demokrati førte frem til at stortingsrepresentantene 11. juni 1913 enstemmig vedtok å gi kvinner stemmerett.
Bare New Zealand, Australia og Finland hadde gjort det samme før Norge.
Kvinnelige misfostre
Før allmenn stemmerett ble vedtatt, hadde saken blitt diskutert i Stortinget hele 15 ganger, først i 1890.
– Frontene var steile, og en del av det som ble sagt, var ikke for sarte ører. Til gjengjeld er det en god kilde for dem som vil finne sitater, sa Andersen.
Fra talerstolen i 1890 ble det blant annet snakket om kvinnelige misfostre og advart mot familiens oppløsning dersom kvinner skulle få være med i det politiske liv, kunne stortingspresidenten fortelle,
– Må få med unge og minoritetsgrupper
I dag står demokratiet overfor nye utfordringer.
– Vi lever i et av verdens mest likestilte samfunn, men folkestyret er ikke reelt for alle grupper er inkludert. En ting er å ha stemmerett, en annen ting er å bruke stemmeretten, sa Andersen.
– Det høyeste politiske organ i Norge, er ikke regjeringen eller Stortinget, det er velgerne i valg - valgtinget. Vi må appellere til unge og minoritetsgrupper. La oss jobbe for å få med oss alle og sikre representativitet.
– Vi er ikke i mål
Også de parlamentariske lederne og statsminister Jens Stoltenberg minnet om at det fortsatt ikke er full likestilling i Norge.
– Vi er ikke i mål, derfor må vi fortsette å gjøre de riktige valgene, sa Stoltenberg.
Han påpekte blant annet at det fortsatt er store lønnsforskjeller mellom kvinnedominerte og mannsdominerte yrker.
SVs parlamentariske leder og partileder Audun Lysbakken trakk frem kampen mot undertrykking.
– I deler av vårt samfunn finnes fremdeles åpen undertrykking av kvinner som er begrunnet med religion eller kultur. Det finnes ingen gud, tradisjon eller kultur som kan unnskylde å frata kvinner rettigheter, sa Lysbakken.
– La ikke dette bli en upolitisk markering av fortiden, men en politisk markering av fremtiden, oppfordret han.
Partileder og parlamentarisk leder i Frp, Siv Jensen, trakk linjene også utenfor Norges grenser.
– Ennå finnes det land som ikke anerkjenner kvinners rett til å stemme og delta i politiske prosesser. Ennå finnes det land i verden der kvinner anses som annenrangs borgere. Vi må si klart ifra på en dag som dette, at vi ikke aksepterer det. Vi aksepterer ikke at kvinner reduseres til tilskuere der de skal være deltakere, sa Jensen.
