Hopp til innhold

Utvalg vil endre reglene for norsk krigsinnsats

Reglene for norsk krigsdeltakelse er uklare. Det mener et utvalg som Stortinget selv har nedsatt. Nå kan Grunnloven bli endret.

Rena Leir

Utvalg mener reglene for norsk krigsinnsats er «uklare og lite anvendelige». Her er statsminister Erna Solberg (H) på Rena leir. Foto: Terje Pedersen / NTB

Foto: Terje Pedersen / NTB

– Det er grunn til å se nærmere på grunnlovsreglene. Det er viktig at reglene er klare og tydelige, sier jussprofessor Eirik Holmøyvik ved Universitetet i Bergen til NRK.

Under ledelse av stortingsrepresentant Svein Harberg (H) har utvalget utredet og vurdert ulike sider av Stortingets kontrollfunksjon. Rapporten ble lagt fram mandag.

Utvalget mener dagens regler for norsk deltakelse i militære opersjoner utenlands er «uklare og lite anvendelige».

– Vi peker på at grunnlovsreglene bør tydeliggjøres. Hva skal til for at Norge deltar i utenlandsoperasjoner og hvordan skal Stortinget involveres? Dette er spørsmål som har store konsekvenser politisk, økonomisk og ikke minst for den enkelte soldat. Grunnloven bør bli mer presis på dette området, sier Holmøyvik, som sitter i utvalget.

Bak naboland

Utvalget peker på at våre naboland har krav til nasjonalforsamlingens samtykke til deltakelse i utenlandske militæroperasjoner.

– Vi går inn for å styrke Stortingets kontroll med regjeringen, ikke minst når det gjelder krigsdeltakelse. Der ligger Norge langt bak naboland som Danmark, Sverige og Finland, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til NRK.

Han har vært med i det bredt sammensatte utvalget og mener krigen i Libya i 2011 viste at det kan gå «særdeles fort i svingene» i Norge.

Da tok regjeringen beslutningen om å delta med bombefly etter kontakt med partilederne på SMS.

– Man har ikke involvert nasjonalforsamlingen på tilstrekkelig måte. Her ønsker utvalget å rydde opp med en rekke forslag, sier Moxnes.

LES OGSÅ: Utvalg om Libya-bombing: Politikerne hadde «svært begrenset» kunnskap

Forankring

Rødt-lederen viser til at utvalget nå foreslår at regjeringen må tydeliggjøre flere kriterier overfor Stortinget for krigsdeltakelse.

Kort sagt foreslår utvalget at Stortinget må få vite hva som er formålet med oppdraget, hvor lenge det skal vare og det folkerettslige grunnlaget for krigsdeltakelsen.

– Det kan høres selvsagt ut, men det er det altså ikke, sier han.

Utvalgsleder Svein Harberg erkjenner behovet for offentlig debatt om avgjørelser, også på utenriks- og forsvarsområdet, for at folk skal ha tillit til beslutningene.

Koronavirus covid-19

Høyres Svein Harberg har ledet utvalget som har sett på Stortingets kontrollfunksjon. Foto: Vidar Ruud / NTB

Foto: Vidar Ruud / NTB

– Vi presiserer at det er viktig at regjeringen er god på å komme til Stortinget på flere måter, ikke bare i den utvidede utenriks- og forsvarskomité, sier han til NRK.

Harberg mener det er viktig å sikre Stortinget god kontroll av beslutningene i ettertid.

– Det er ikke å oppfatte som en kritikk av det som har vært, men en presiering av hvordan det må være i et utfordrende internasjonalt bilde, sier han.

– Utdatert grunnlovstekst

Uklare og lite anvendelige regler for norsk deltakelse i militæroperasjoner i utlandet er «uheldig», slår utvalget enstemmig fast.

– Problemet er at grunnlovsteksten er utdatert, sier jussprofessor Holmøyvik.

Han viser blant annet til denne formuleringen i paragraf 25: «Landvernet og de øvrige tropper som ikke kan henregnes til linjetroppene, må aldri uten Stortingets samtykke brukes utenfor rikets grenser.»

– Det er vanskelig å trekke ut av dette hvor stor del av styrkene som kan sendes til operasjoner utenlands, sier Holmøyvik.

Han har bidratt i å utforme et grunnlovsforslag fra Ap og Venstre som tar til orde for at regjeringen må konsultere Stortinget før norske styrker sendes til militæroperasjoner utenlands.

Et grunnlovsforslag fra SV går lenger, og slår fast at regjeringen ikke kan si ja til norsk deltakelse i utenlandsoperasjoner uten samtykke fra Stortinget.

Utvalget sier det kan være tilrådelig at regjeringen i tillegg til å konsultere Stortinget, påser at slike beslutninger har en klar parlamentarisk forankring. Forslaget om at et krav til samtykke bør grunnlovsfestes, tar ikke utvalget stilling til. I stedet slås det i rapporten fast at dette «bør vurderes nærmere.»

LES: Vil hente hjem norske militærstyrker fra Midtøsten

AKTUELT NÅ