Håper norsk oppfinnelse skal redde matjord over hele verden

De norske entreprenørene i Soil Steam håper oppfinnelsen skal svare på klima- og miljøforskernes varsku om klimatisk og økologisk kollaps, dersom ikke landbruket endres totalt de neste 30 årene.

Klodens ressurser, natur, vann og jord er under økende press, samtidig som befolkningsveksten er eksplosiv. Det blir stadig tydeligere at verden trenger mer effektive og bærekraftige systemer, dersom alle skal få nok næringsrik mat.

Det er denne erkjennelsen som er utgangspunktet for rapporten fra Food and Land Use Coalition (FOLU) som lanseres under FNs klimatoppmøte straks.

Rapporten slår fast at matproduksjonen må spille mer på lag med naturen.

Norske forskere og teknologer er på ballen.

• Les også: Rapport: Trenger 37 ganger Norges areal for å unngå sultkatastrofe

Bærekraftig gulrot

Hans Kristian Westrum og hans kollegaer i Soil Steam har utviklet en maskin som sprøyter vanndamp ned i jorda. Dampen skal drepe ugress, ugressfrø, rundormer og sopp, før det sås.

– Når vi bruker damp blir det meste av plantevernmidler overflødig. I tillegg reduseres behovet for kunstgjødsel, fordi grønnsakene ikke trenger å kjempe mot ugress om næringen, forklarer Westrum.

– Men blir ikke jorden utarmet og næringsfattig når man dreper alt som bor i den?

– Vi fjerner ikke næringsstoffene. Når det gjelder de godartede rundormene og annet mikroliv, så skulle vi ønske at de overlevde.

Men heller ikke plantevernmidlene diskriminerer mellom det gode og det ondartede mikrolivet i jorda.

– Meitemarken overlever, det er verifisert av Norsk institutt for bioøkonomi. De går ned i dypet når de merker dampemaskinen som rister, bedyrer Westrum.

Bønder som har testet dampemaskinen til Soil Steam forteller om gode resultater.

Produsenten av Knaskerøtter, Tor Fuglestein, sier til NRK at åkrene som har blitt dampet hos ham har gitt 41 prosent større avlinger.

Tror Norge kan bli selvforsynt

Katrine Røed Meberg i Gartnerforbundet mener også at den nye maskinen gir gode resultater.

– Metoden gjør at gulrøttene vokser bedre. De blir jevnere, tidligere høsteklare og salgsklare. Dessuten holder de seg lengre fordi det ikke følger med skadelige sopper inn på lageret. Det betyr at vi kan glede oss over norske gulrøtter helt til neste sesong.

Meberg forteller at gulrøtter normalt blir langret nesten til ny sesong starter i juni, men dette avhenger av hvor stor avlingen er på høsten og hvor stort lagersvinnet er i løpet av vinteren.

Interesserte jordbærbønder i California

Verdens nest største bærprodusent Driscoll's har signalisert at de gjerne vil teste den norske dampemaskinen hos sine produsenter i California.

Professor ved Institutt for plantevitenskap ved Universitetet i California, Steven Fennimore, er straks på vei til Norge for å se nærmere på maskinen og mulighetene for å testen den i den amerikanske delstaten.

– Økologiske bær- og blomsterprodusenter ser på damp som en god løsning og vil derfor teste Soil Steam. I California er det mange som fortsatt desinfiserer jorda med miljøfarlige gasser, men lovreguleringer gjør disse stadig mer utilgjengelige. Derfor er damp et godt alternativ her, sier Fennimore til NRK.

Finner opp fremtidens landbruk

Dagens matproduksjonen står for en firedel av verdens totale utslipp, og er hovedårsak til tap av natur. Derfor er det avgjørende at fremtidens landbruk blir mer effektiv og bærekraftig.

– I Norge har vi en betydelig satsing på landbruksteknologi nettopp med dette som formål, forteller Marit Valseth, seniorrådgiver for biobaserte næringer i Innovasjon Norge.

Det renner over av eksempler når Valseth forsøker å gi et bilde av hvor mange norske oppfinnelser som er i gjære, og hvilket potensial de har for å gjøre internasjonal suksess.

Hun forteller om:

• Droner, roboter, vanningssystemer og informasjonsteknologi som gjør landbruket mer presist og effektivt, og avlsprogrammer som får internasjonal oppmerksomhet.
• Og Desert Control, et norsk selskap som har patentert en blanding av leire og vann som sprayes på sand i ørkenen, som gjør at grunnen holder bedre på vannet og at det dermed kan dyrker mat der.
• Og den selvgående roboten Thorvald, som kan pløye, så, gjødsle, slå, høste inn, samle data om når, hvor og hvordan det er best å så, vanne og gjødsle, og UV-behandle frukt og bær mot mugg eller spraye plantevernmidler med så stor presisjon at kun ugresset rammes.

Goldman Sachs, en av verdens største investeringsbanker, har regnet ut at det såkalte presisjonslandbruket har potensial til å øke avlingene med 70 prosent innen 2050.

• Les også: FNs klimapanel slår matalarm