Går Ukraina tom for ammo før Russland går tom for folk?

Kampene i Bakhmut i Ukraina beskrives som en zombiefilm av ukrainske soldater.

– Geværene ble så varme av den konstante skytingen at de måtte byttes ut regelmessig, forteller soldaten Andriy til CNN.

Dårlige trente og lite motiverte russiske soldater klatrer over likene til vennene sine og direkte inn i skuddlinjen. De ukrainske skyttergravene fylles opp av et hav av hylser.

Russiske soldater som nå er krigsfanger forteller til The New York Times at bruken av store mengder utrente soldater er blitt en viktig del av Russlands strategi sør i Ukraina.

Krigsfangene forklarer at de sendes i store grupper for å slite ned ukrainske soldater før mer erfarne russiske styrker sendes inn. Eller så brukes de som lokkemat for å få ukrainerne til å røpe posisjonen sin når de skyter på dem.

Denne taktikken krever veldig mange russiske menneskeliv, og store mengder ukrainsk ammunisjon.

Tor Bukkvoll jobber ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og arbeider med forskning på sikkerhetspolitiske forhold i Russland.

Han mener russerne kompenserer ved å sende disse massene med dårlig utstyrt og dårlig trent personell for å gjøre opp for mangel på utstyr.

– Russerne har ikke det overtaket når det gjelder våpen som de hadde når krigen startet. De bruker mannskap heller enn artilleri, forklarer Bukkvoll.

Mistet overtaket

Siden krigen brøt ut har russerne lidd store tap av materiell, samtidig som Ukraina har fått tilsendt militært utstyr hovedsakelig fra Vesten.

– De hadde et stort overtak når det gjaldt materiell da krigen startet, men mye er ødelagt som følge av slik krigen har gått, forklarer Bukkvoll.

Britisk etterretning sier de tror 200.000 soldater enten er blitt drept eller såret siden krigen startet.

De tror at mellom 40.000 og 60.000 russiske soldater er døde.

Conflict intelligence team, en uavhengig etterforskningsorganisasjon med opprinnelse i Russland, kom frem til nesten de samme tallene.

Bukkvoll viser også til disse tallene. Han tror dødstallene er en god indikator på at det går dårlig for russerne.

Ryktet om de enorme dødstallene skal ha nådd russiske fengsler, som lenge har vært et av stedene russerne har rekruttert soldater. Fangene skal ikke lenger være like motivert på å delta i krigen, og Wagner skal ha sluttet å rekruttere fra fengsler som følge av dette, skriver Financial Times.

Fredag kveld hevder Det hvite hus at Wagner-gruppen har mistet mer enn 30.000 soldater i Ukraina siden krigen startet, melder Reuters.

Bukkvoll mener rekrutteringen generelt tilsynelatende fremdeles går ganske bra for russerne.

– Det burde være et problem for rekrutteringen, men det virker som Kreml enn så lenge får tak i mye folk. En million har jo flyktet fra Russland for å unngå mobiliseringen. Likevel har de foreløpig klart å fylle opp.

Risiko for Putin

Putin mobiliserte offisielt 300.000 nye soldater i september.

Mobilisering vil si at man tvinger borgere inn i militæret. Ukrainsk etterretning mener de kan ha rekruttert så mange som 500.000.

– Klarer russerne å ta Donbas før gjørmeperioden kan de slippe å rekruttere flere folk, men få tror de er i stand til å klare det, forteller Bukkvoll.

– De fleste regner med at Russland blir nødt å rekruttere flere mennesker, forteller Bukkvoll.

Dette kan bli risikabelt for Putin.

Bukkvoll forklarer at grunnen til at Putin ventet så lenge med mobilisering er at det på sikt undergraver regimets legitimitet.

Putin har rekruttert mennesker på bunnen av rangstigen i det russiske samfunnet, fattige og folk som sitter i fengsel. Han har i stor grad unngått å rekruttere fra de store byene.

Eliten i Russland er stort sett konsentrert i de store byene, og det er politisk risikabelt dersom krigen blir upopulær blant dem.

– Oppstår det trusler mot regimet vil de oppstå der, i Moskva eller St. Petersburg, forteller Bukkvoll.

– Jo lenger ned i samfunnet han rekrutterer fra jo mindre effekt vil det ha politisk innad i Russland.

– Men det er ikke uendelig med folk på bunnen av rangstigen, forteller han.

Bukkvoll tror Putin drøyer så lenge som mulig med videre rekruttering på grunn av denne risikoen.

Går tom om vi ikke hjelper

Hvorvidt Ukraina vil gå tom for ammunisjon før russerne går tom for folk er opp til oss i Vesten, mener forskeren.

– Slutter vi å hjelpe dem så går de tom. Men vestlig forsvarsindustri planlegger tilsynelatende for lengre tids støtte til Ukraina.

Flere eksperter advarer om at Vesten er i ferd med å tømme ammunisjonslagrene sine.

NATO-sjef Jens Stoltenberg har nylig advart om at Ukraina bruker opp ammunisjon fortere enn det produseres nytt.

– Krigen i Ukraina og landets økende behov for militært materiell gjør at Nato må øke sin våpenproduksjon, forteller han.