Hopp til innhold

Frykter foreldre holder sæddonasjon hemmelig

Da Katt Marmin satt ansikt til ansikt med sæddonoren, falt noen brikker på plass. Neste år kan donorunnfangede i Norge få svar, men forskning viser at de færreste oppsøker sin biologiske far.

Katt Marmin sitter på kafe foran vegg dekket med gule fliser

VISSTE IKKE: I barndommen visste ikke Katt Marmin fra Göteborg at foreldrene hadde brukt sæddonor.

Foto: Martin Fønnebø / NRK

– Jeg hadde en liste med spørsmål jeg ville stille. Jeg ville vite om det er arvelige sykdommer i slekten og om han delte interessene mine.

Katt Marmin sitter på en kafé i Göteborg, denne gangen for å treffe NRK. For fire år siden var det et helt annet møte hun gjorde seg klar til.

– Jeg var veldig nervøs på bussen. Tenk om han er utrivelig? Tenk om vi ikke vet hva vi skal si til hverandre?

Marmin var voksen da hennes mormor fortalte at faren ikke var hennes biologiske far. Foreldrene var døde, og bestemoren var den eneste som kjente familiehemmeligheten.

Katt Marmin

ÅPENHET: Katt Marmin tror det er beste er å fortelle barn at de er donorunnfanget når de er små, og at det er vanskeligere jo eldre de blir.

Foto: Martin Fønnebø / NRK

– Fryktet å bli avvist

Hun kan forstå at foreldrene la lokk på historien om hennes unnfangelse.

Mine foreldres største drøm var å få en familie. Far var alltid kjemperedd for at jeg og min storebror, som er adoptert, skulle si: – Du er ikke min far, og jeg vil ikke ha noe med deg å gjøre.

Det syntes Marmin var rart og grunnløst. Hun visste jo ikke at faren var steril.

– For hans generasjon født på 40-tallet, var nok barn en viktig del av menns identitet.

Nesten ingen oppsøkte sæddonoren

Sverige ble det første landet i verden som forbød anonym sæddonasjon i 1985, 20 år før Norge. Donorunnfangede i Sverige har i mange år hatt rett til å få utlevert donors identitet.

Men en fersk studie viser at svært få benytter denne muligheten.

Sædceller sett gjennom et mikroskop og vist på skjerm.

SÆD: Sædceller sett gjennom et mikroskop

Foto: Truls Alnes Antonsen / NRK

Blant 900 donorunnfangede svensker med heterofile foreldre, var det kun 60 som etterspurte informasjon om donoren. Rundt halvparten av dem gjorde som Katt Marmin, kontaktet den biologiske faren.

Professor i psykologi ved Umeå universitet, Claudia Lampic, er ansvarlig for studien. Hun sier langt fra alle donorunnfangede har behov for å møte sæddonoren, men mistenker også at mange foreldre ikke har fortalt barna hvordan de ble til.

– 60 personer er en veldig liten andel. Det er ikke mulig å vite sikkert, men man kan anta at mange foreldre har valgt å ikke fortelle, sier Lampic.

Professor i psykologi ved Umeå universitet, Claudia Lampic

Professor i psykologi ved Umeå universitet, Claudia Lampic

Foto: Simon Jönsson

Hun sier leger ofte rådet foreldre til å legge lokk på historien, også i årene etter at anonymitet ble forbudt.

– Mange foreldre fikk motstridende og utydelige råd og opplevde at de ikke var blitt oppmuntret til fortelle sine barn om tilblivelsen.

Frykter hemmelighold i Norge

Til neste år blir det mulig, også i Norge, å få utlevert sæddonors identitet. Anonym donasjon ble forbudt i 2005, men det er først når barna fyller 18 år de har krav på informasjon fra det sentrale egg- og sæddonorregisteret.

Foreningen for donorunnfangede (DUIN) frykter mange aldri får benyttet muligheten.

Øystein Tandberg

Øystein Tandberg i Foreningen for donorunnfangede, frykter foreldre i Norge ikke forteller barna at de har blitt til ved donasjon.

Foto: Ingvild Edvardsen / NRK

– Du er avhengig av at foreldre overholder plikten til å fortelle deg om ditt opphav for å kunne benytte registeret. Erfaringene fra Sverige tyder på at mange ikke gjør det.

– I dag er det langt større åpenhet rundt assistert befruktning, og enslige og lesbiske kan også bruke sæddonor. Tror du ikke det bidrar til mindre hemmelighold også blant heterofile foreldre?

Vi håper det, men vi vet at ikke alle forteller dette i dag, noe også fertilitetsbransjen selv har uttalt.

Beholder med donorsæd fra en sædgiver i Norge løftes opp fra hydrogenbeholder. Navnet "Ragnar" er et kallenavn som brukes internt og er ikke donorens virkelige navn.

DONORSÆD: Sæd fra en norsk donor med det interne kallenavnet «Ragnar» ligger nedfryst, klar til bruk.

Foto: Truls Alnes Antonsen / NRK

Brev i postkassen

DUIN mener myndighetene burde ha ansvaret for å informere barna.

– Det kan være i form av et brev slik adopterte får, eller informasjonen kan gjøres tilgjengelig i helsenorge.no.

Han understreker at de er svært positive til at registeret åpner, men mener det er viktig at rammene er på plass.

Samme ansiktstrekk

Katt Marmin sier møtet med hennes biologiske far var en spesiell opplevelse.

– Det var litt surrealistisk. Der sitter jeg med en person som jeg deler genetikk med, men som er en ukjent mann. Jeg ser vi er i slekt og at våre ansiktstrekk ligner. Han hadde samme smilehull i kinnene som meg.

Katt Marmin

Katt marmin tror mange velger å ikke oppsøke donoren av respekt for sine foreldre. – Man er kanskje redd for å sende et signal om at man verdsetter blodsbånd mer enn miljø.

Foto: Martin Fønnebø / NRK

De to snakket om hva de har gjort i livet, og begge fikk svar på spørsmål de har lurt på.

– Vi deler en felles interesse for historie, og jeg fikk vite at det ikke er mange krefttilfeller i familien hans.

I dag har de litt kontakt på SMS, og hun ser på ham som en bekjent. Hun sier møtet var viktig for å avklare hvilken rolle han hadde i livet hennes.

– I forkant tenkte jeg mye på hva dette betyr for mitt forhold til mine foreldre og hvordan det påvirker min identitet. Etter møtet ble det tydelig at dette er trivelig person jeg deler gener med, og det er det. Jeg fikk den avslutningen jeg trengte.

Katt Marmin, donorbarn

FIKK HALVBROR: Gjennom den biologiske faren fikk Katt Marmin kontakt med en halvbror som hun ser jevnlig i dag.

Foto: Martin Fønnebø / NRK / Martin Fønnebø

– Foreldres ansvar å fortelle barna

Statssekretær i Helsedepartementet, Karl Kristian Bekeng (Ap), sier de forventer at foreldre overholder plikten til å fortelle barn om bruk av donor.

Det er positivt at foreldre er åpne overfor barnet om at det er blitt til ved hjelp av donasjon. Barnet bør få informasjon om dette så tidlig som mulig. Vi mener derfor at denne informasjonen bør gis av barnets foreldre og ikke av det offentlige.

Han sier at løsningen som direktoratet arbeider med, vil sikre at personer som ønsker å vite om de er donorunnfanget i Norge etter 2005, kan få svar på det uavhengig av om foreldrene har oppfylt sin informasjonsplikt eller ikke.

AKTUELT NÅ