Frykter flere uløste drap: – Alvorlig bekymret

Ved seksjon for rettspatologi og klinisk rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus er kapasiteten nå så lav at de har sendt brev til riksadvokaten, og håper på en reduksjon på om lag 15 prosent i antall obduksjoner.

– Man kan risikere at folk som er drept på en sånn måte at det ikke er åpenlyst, ikke kommer til obduksjon, og dermed blir drap rett og slett ikke oppdaget.

Det sier rettsmedisiner ved Oslo universitetssykehus (OUS), Ida Kathrine Gravensteen.

Hun forteller at de i dag har kapasitet til å obdusere seks kropper om dagen, men at de visse dager ikke har bemanning til det.

Oslo universitetssykehus har det største rettsmedisinske fagmiljøet i landet og dekker omtrent halve Norges befolkning. Seksjon for rettspatologi og klinisk rettsmedisin har likevel bare en håndfull overleger.

Gravensteen mener hovedgrunnen er mangel på nasjonal satsing på norsk rettsmedisin.

Ønsker en reduksjon

I et brev til riksadvokaten ber ledelsen ved rettsmedisin om å få færre obduksjoner, fordi seksjonen er så underbemannet.

I brevet står det at «antall obduksjonsoppdrag til OUS har økt med om lag 40 prosent siden 2016/2017. Vi opplever at vår bemanning og våre lokaler dessverre ikke holder tritt med denne volumveksten, og vi har ikke på tilfredsstillende måte vært i stand til å dekke det økende behovet for oppdragsløsning».

Seksjonen er betydelig underbemannet i obduksjonsvirksomheten i forhold til oppdragsmengden, ifølge OUS, og ber om at de aktuelle politidistriktene etablerer rutiner for enda grundigere vurderinger av behov for obduksjon.

«Av kapasitetshensyn håper vi dette vil gi en effekt som medfører reduksjon på om lag 15 prosent i antall obduksjoner ved OUS», heter det i brevet til riksadvokaten.

– Jeg er alvorlig bekymret for kvaliteten på fremtidens rettsmedisinske tjenester. Med dagens rutiner er det slik at hvor du bor kan være avgjørende for om du vil bli obdusert hvis du skulle dø brått og uventet, og for kvaliteten på dokumentasjonsarbeidet dersom du blir utsatt for alvorlig vold, sier Gravensteen.

Store konsekvenser

Hun peker på at manglende beredskapsordninger og tilgjengelighet de fleste steder i landet, gjør at politiet aldri eller svært sjeldent får med seg rettsmedisinere ut på drapsåsteder, som igjen kan føre til at avgjørende informasjon kan gå tapt.

Gravensteen går faktisk så langt at hun mener det i fremtiden trolig vil gå flere drapsmenn løs i samfunnet.

– Alvorlige feil i helsevesenet vil gå under radaren. Det samme vil epidemier og dødsfall forårsaket av nye legemidler eller ukjente miljøfaktorer. Få, hvis noen, leger kommer til å ta på seg nødvendige undersøkelser av voldsutsatte barn og uventede barnedødsfall. Manglende kapasitet og kompetanse kan ramme identifiserings- og dokumentasjonsarbeid etter massekatastrofer og massakrer. Justismord vil kunne skje som følge av høyt arbeidspress og sviktende faglig forankring, sier hun.

Vil ha egen spesialistutdanning

Anne Lindboe, Høyres ordførerkandidat i Oslo, er tidligere barnelege og rettsmedisiner. Hun støtter Gravensteens teori og mener Norge må få på plass en spesialistutdanning.

– Vi trenger at vi får en egen spesialitet så vi får rekruttert og beholdt flere leger. Det er helt nødvendig for at kjære skal få vite hva deres nære døde av, for å avsløre drap og også for at barn som utsettes for mishandling skal få god og rask hjelp, sier Lindboe til NRK.

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap) vil verken utelukke eller bekrefte at en spesialistutdanning for rettsmedisinere vil komme på plass.

– Vi har et behov for å se alle innspill av denne typen i sammenheng. Vi får innspill fra mange andre fagmiljøer som også sliter med rekruttering, sliter med kapasitet, og hvor egen spesialitet blir fremmet som et ønske, sier han.

Debatten om egen spesialisering innen rettsmedisin har pågått lenge. Norsk rettsmedisinsk forening, som ble stiftet i 1993, tok allerede da opp arbeidet for anerkjennelse av faget rettsmedisin som egen medisinsk spesialitet. Siden da har debatten blitt løftet flere ganger, uten at det per i dag er en spesialutdanning i Norge.