Lederen i Justiskomiteen på Stortinget mener det er tull at strengere skjenketider fører til mindre vold, men Frp-politikeren sliter med å underbygge påstanden.
– Jeg kan vise til 50 kommuner, jeg, som har utvida skjenketida og fått redusert vold, sa Sandberg da han møtte KrF til en debatt om skjenketider i Dagsrevyen mandag kveld (se innslaget i starten av artikkelen).
Ingen eksempler
Politikerne hadde nettopp sett NRKs reportasje som fortalte at politiet i 13 byer over hele landet rapporterer at volden går ned når utestedene må stenge kranene tidligere:
Kortere skjenketid minsker volden
Når NRK.no ringer Sandberg i dag står han fortsatt på sitt, men kan ikke gi konkrete eksempler.
– Men det skulle ikke være problematisk, sier han.
– Men i Dagsrevyen i går nevnte du 50 kommuner, hvor tok du det tallet fra?
– Når man klarer å skaffe tilveie over 13 kommuner som har redusert skjenketida og man kan påvise redusert vold, så tror jeg nok at det kan finnes 50, 60 kanskje 70 kommuner som har økt skjenketiden uten at debatten om økt vold har vært tilstede.
– Så når du sa du kunne vise til 50 kommuner så var det kun et retorisk poeng?
– Det blir retorisk, medgir Sandberg før han gjentar at det ikke skal bli noe problem å bevise påstanden.
Ønsker ikke innstramminger
Et pågående forskningsprosjekt ser på hvordan skjenketidene påvirker helgevolden i de 30 største byene i Norge.
24 av dem har endret skjenketidene de siste ti årene, og ifølge Sirus-forsker Ingeborg Rossow dreier det seg først og fremst om innstramminger.
Rapporten blir ikke klar før til høsten, men NRKs egen gjennomgang viser at 17 av de 30 største byene i Norge har strammet inn skjenketidene i løpet av de sju siste årene.
Nesten samtlige har opplevd at det blir færre slåsskamper, bråk og blind vold.
Mykere regler i kommunene
I dag godtar omtrent 60 norske kommuner skjenking fram til lovens maksgrense klokka 03, men variasjonene er store:
Sånn bør det fortsatt være, mener Per Sandberg.
– Jeg tror at de enkelte lokalpolitikerne kjenner sitt nærområde best til å avgjøre den saken, sier han til NRK.no.
Han er likevel fornøyd med at de strengeste reglene er luket bort.
Før i tiden opererte flere turisthotell med egne regler for gjester og tilreisende. De som bodde i kommunen måtte nøye seg med en kaffe, mens tilreisende fritt kunne nyte alkohol i baren.
En god del lokalpolitikere fryktet også konsekvensene av drikking på tom mage, og krevde at man måtte bestille mat sammen med alkoholen.
Per Sandberg husker godt Backlund hotell Levanger, der denne regelen førte til at tørste gjester ofte hadde en del uspiste smørbrød på bordet.
– Jeg tror ikke du trenger å spise så mange karbonadesmørbrød i dag, sier han og ler.
Vet du om «merkelige» skjenkeregler? Tips oss i kommentarfeltet nederst i artikkelen!
Ingen tørrlagte byer
I 1980 var 91 av landets kommuner tørrlagte, og nektet alkoholsalg både i butikk og restaurant. I 2002 kunne du kjøpe alkohol på lovlig vis i alle landets kommuner.
Fortsatt er to kommuner i Norge uten skjenkesteder; Siljan i Telemark og Meland i Hordaland. Men ikke fordi lokalpolitikerne ikke vil – det er rett og slett ingen utesteder der.
På landsbasis, derimot, har det vært en tredobling av antall skjenkesteder siden begynnelsen på 1980-tallet. Vinmonopol dukker opp i stadig flere kommuner, og ifølge Statens Institutt for Rusmiddelforskning har samtlige kommuner droppet egne, kommunale ølmonopol.
