Fremmede planter truer norsk natur – Naturvernforbundet fant 20 av disse i norske butikker

Hagesentre over hele landet selger fremmede plantearter som truer norsk natur. Naturvernforbundet vurderer å anmelde dem for miljøkriminalitet.

Fagerfredløs

Her kan du se de 22 fremmede artene med særlig høy risiko som selges på hagesentre.

Foto: Iselin Fjeld / NRK
Disse plantene sprer seg fra hager og ut i naturen så mye og så fort at de fortrenger andre naturlig tilhørende planter. De risikerer å utrydde allerede truede plantearter og forstyrre hele det naturlige økosystemet. Derfor er de kategorisert som fremmedarter med svært høy risiko i Artsdatabankens «Fremmedartsliste.» Naturvernforbundet har funnet 21 av 73 slike planter til salgs på hagesentre.

Fremmede plantearter stammer fra andre land og hører ikke naturlig hjemme i Norge. Svært mange av dem får du kjøpt på hagesentre og planteskoler i Norge. Mange er harmløse, men noen sprer seg raskt fra hagen og ut i naturen, og kan gjøre stor skade. Slike planter kan invadere andre arters leveområder og presse dem ut.

Artsdatabanken har en liste med 73 arter som har «svært høy risiko» for å ødelegge den naturlige økologien.

En undersøkelse gjort av Naturvernforbundet viser at 20 av disse spesielt skadelige plantene er til salgs hos 11 hagesentre med 196 utsalgssteder i Norge. Fem planter; alaskakornell, høstberberis, sprikemispel, grønnpil og skjørpil blir forbudt å importere, selge og plante ut i Norge fra 2021.

Gravbergknapp til salgs hos Plantasjen

Bildet er en skjermdump fra Plantasjens nettsider 5. juli 2019.

Foto: Plantasjen

Plantasjen hadde inntil fredag gravbergknapp, som har vært forbudt siden 2016, til salgs på sine norske nettsider. Da NRK opplyste dem om det, fjernet de den med en gang og sa den kun var til salgs i Sverige og Finland.

Plantasjen og Hageland blant synderne

Fremmede skadelige arter bidrar til utryddelsen av allerede truede arter i norsk natur. FNs naturpanels nylige rapport lister fremmedarter som én av de fem største truslene mot verdens økosystemer.

Likevel selger de to store hagesenterkjedene Plantasjen og Hageland henholdsvis seks og to fremmede plantearter med svært høy risiko.

– Vi gjør flere ting, som å sette opp plakater på hagesentrene for å informere kundene, og har en god dialog med miljømyndighetene for å spille på lag med disse. Vi vil se over våre rutiner og praksis og se hva vi kan gjøre bedre, sier Jørgen Haukås i Plantasjen til NRK.

Moskuskattost

Moskuskattost er en fremmedart som bare har høy risiko (ikke svært høy risiko), og er derfor ikke på listen med planter som Naturvernforbundet har undersøkt. Også disse sprer seg fort ut i naturen, og er til salgs på mange hagesentre, sammen med en rekke andre planter med høy risiko.

Foto: Iselin Fjeld / NRK

– Vi må bare legge oss helt flate og si at dette skal vi ordne opp i. Vi har et regelverk som skulle vært fulgt – kundene skal gis god informasjon om planter er av det aggressivt invaderende slaget. Men hagesentrene våre er selveide, og det kan skje at noen eiere ikke har fulgt med i timen, beklager kategoriansvarlig for planter hos Hageland, Knut Tveit.

Vestby Planteskole i Sarpsborg topper listen med 13 planter i høyeste risikokategori.

– Ingen av plantene i mitt sortiment er ulovlig å selge. Jeg er nok ikke enig i alle kategoriseringene av disse plantene, men jeg følger reglene, sier eier av Vestby Planteskole, Carl Ove Vestby til NRK.

Vurderer anmeldelse

Ifølge loven plikter hagesentrene å informere om risikoen ved å plante ut fremmedarter. Men det er lite slik informasjon å spore, viser Naturvernforbundets undersøkelse.

– Hvis hagesentrene ikke snart begynner å informere kundene om at de selger høyrisikoarter, så vil vi vurdere å anmelde dem, sier Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet.

Hos Miljødirektoratet, som fører tilsyn med hagesentrene, kvier de seg for å kriminalisere gartneriene.

– Vi vil ikke nødvendigvis karakterisere dette som miljøkriminalitet. Vår erfaring viser at avvikene ofte skyldes manglende kunnskap om regelverket, særlig når det gjelder informasjonen som skal gis til kunder, sier seksjonsleder i Miljødirektoratet, Mathieu Veulemans til NRK.

Direktoratet har i dette tilfellet mer tro på samarbeid og tett oppfølging slik at planteforhandlere får muligheten til å rette seg etter regelverket. Samtidig påpeker Veulemans at kampen mot fremmede skadelige arter er et prioritert område for direktoratet.

Hageeiere har også ansvar

– Hageeiere har også et selvstendig ansvar for å ikke sette ut forbudte planter, men vår kontrollinnsats retter seg mot virksomhetene, sier Veulemans i Miljødirektoratet.

Ifølge loven har hageeiere ansvar for at plantearter som står på forbudslista ikke sprer seg, og man har heller ikke lov å gi bort avleggere.

Gravbergknapp

Gravbergknapp har vært forbudt siden 2016, men finnes fortsatt i svært mange hager.

Foto: Eli Fremstad / Artsdatabanken

Naturvernforbundet råder hageeiere til å rydde opp:

– Hver hageeier må ta ansvar! Enten må du grave opp plantene og kaste dem i lukket pose i restavfallet, eller du må klippe av blomstene før de frør seg og gjøre det samme med dem. De skal ikke i komposten, matavfallet eller hageavfallshauger ute.

Håpnes råder oss til kun å kjøpe planter uten risiko, gjerne planter som hører hjemme i norsk natur.

– Og så håper jeg folk klager til hagesenteret dersom de har kjøpt skadelige fremmedarter der.

Christian Steel i miljøorganisasjonen Sabima, som jobber for naturmangfold, retter en formanende pekefinger mot hageeiere som går for bunndekkende planter fordi de spiser opp alt ugresset og gjør hagen lettstelt.

Gravmyrt

Gravmyrt er en bunndekker med svært høy risiko, ifølge Artsdatabanken. Den sprer seg fort og tar over områdene til naturlig tilhørende norske planter.

Foto: Eli Fremstad / Artsdatabanken: CC BY 4.0

– Dette kan være oppskriften på farlige fremmedarter. Arter som fortrenger andre planter, og «ikke trenger stell». Huff! Vi har store problemer med parkslirekne og gravbergknapp. Skal vi nå eksperimentere med dvergslirekne og sibirmuregull også?

Steel anbefaler alle å sjekke etiketten på planten du kjøper, og ikke kjøpe planter av utenlandske opprinnelse, så du ikke risikerer å putte fremmede arter, sykdommer eller insekter i norsk natur.

SISTE NYTT

Siste meldinger