Hopp til innhold

Fotoboksene langs norske veier justert: Skal ta 70 000 flere fartssyndere i år

Vær ekstra nøye med å holde fartsgrensa i sommer. Fotoboksene skal nemlig ta 70.000 flere fartssyndere i år enn tidligere.

En svart bil kjører forbi en fotoboks.

Langt flere fartssyndere enn tidligere kan bli tatt i fotobokser framover. I år skal de nemlig være i drift mye i større deler av døgnet. Politiet håper det skal føre til færre alvorlige ulykker.

Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRK

Politiet håper det skal føre til at færre blir drept og alvorlig skadd.

– Fotoboksene er et godt supplement til politiets mobile kontrollaktivitet, sier fagdirektør Runar Karlsen i Politidirektoratet.

Han er for øvrig tidligere sjef for Utrykningspolitiet.

April og mai i år har vært de mest dødelige månedene i trafikken på flere år. Nå tenker myndighetene at mer aktive fotobokser kanskje kan bremse tallet på ulykker.

Fotoboksene har til nå bare vært i drift deler av døgnet, og minst der trafikken er størst.

Runar Karlsen i Politidirektoratet

– Fotoboksene kommer til å stå på 90 prosent av tida, det er mye mer enn til nå. Mange flere kommer til å bli tatt, sier avdelingsdirektør Runar Karlsen i Politidirektoratet.

Foto: Torstein Bøe / Torstein Bøe

I drift nesten døgnet rundt

– Nå skrur vi boksene på slik at de er på ca. 90 prosent av døgnet. Det gjelder alle fotobokser i hele landet, sier Runar Karlsen.

Politidirektoratet har nemlig justert opp det såkalte «måltallet» for hvor mange som skal tas av fotoboks fra 180.000 tidligere år til 250.000 i år.

Avgjørelsen ble tatt før de mange dødsulykkene i april og mai i år. Men både politiet og vegvesenet håper tiltaket skal bremse tallet på alvorlige ulykker.

Tar flest i Vestfold

Fotoboksene får folk til å kjøre saktere, også et langt stykke etter at de har passert dem, ifølge Statens vegvesen.

Foto: Yngve Tørrestad / NRK

Vil ta 70.000 flere

– Antakelig kommer omtrent 70.000 flere til å bli tatt i fotoboks i år enn tidligere år, sier han.

– Hvorfor gjør dere dette?

– Det er et trafikksikkerhetstiltak for å få ned farten, for farten tar liv. Vi vet at fotoboksene, både punktmålingene og strekningsmålingene virker på trafikksikkerheten.

– Hvorfor ikke ha boksene på hele tida?

– Det handler om kapasiteten, både vegvesenets, som støtter opp under utstyr og leverer saker til politiet, og politiets kapasitet til å saksbehandle dem.

Det står 413 fotobokser langs veiene i Norge, ifølge Statens vegvesen. 273 av dem driver punktmåling. De øvrige står på veier med strekningsmåling som kontrollerer gjennomsnittsfart.

Gjennomsnittsmåler
Foto: Gunnar Grimstveit

Skal få farten ned

Å få farten ned er ett av målene i den nye tiltaksplanen for trafikksikkerhet som ble lagt fram i mars.

Andelen førere som holder fartsgrensa skal økes fra 62 prosent til 72 prosent.

Nå styrker politiet bemanningen på senteret for automatisk trafikkontroll på Farstad i Møre og Romsdal. De luker blant annet ut utrykningskjøretøy og tilfeller der bildene har for dårlig kvalitet til å brukes som bevis. Og de sørger for at fartssyndere blir ilagt forenklede forelegg eller bøter.

Bil passerer vegskilt på fylkesvei 170 mellom Bjørkelangen og Fetsund i Akershus.

Fram til 2015 var dette en av de mest ulykkesbelastede veistrekningene i Norge. I de 10 årene før det kom opp strekningsmåling her, mistet fem mennesker livet og mange ble alvorlig skadd. Etterpå er ingen blitt drept eller alvorlig skadd her.

Fikk slutt på mange dødsulykker

Gjennomsnittsmåling på utvalgte strekninger er politisk omstridt, men også svært effektivt.

– Her var det mange ulykker, spesielt mange alvorlige, sier Guro Ranes, avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen.

Hun kjører på fylkesvei 170 mellom Bjørkelangen og Fetsund i Akershus. Der kom det gjennomsnittsmåling i 2015 på en del av strekningen.

Guro Ranes

Avdelingsdirektør Guro Ranes holder telling på alle dødsulykker i trafikken. Hun er urolig for de mange ulykkene i april og mai i år. Og hun håper at fotobokser som er aktive større deler av døgnet skal hindre noen av ulykkene.

Foto: Torstein Bøe / Torstein Bøe

– I de ti årene før 2015 mistet fem mennesker livet her, og mange ble alvorlig skadd. Etterpå har det ikke vært alvorlige ulykker her. Ingen drepte og ingen alvorlig skadd, sier Ranes.

Hun sier at også punktmålingene virker i et større område enn akkurat der boksene de står.

– Målinger har vist at folk kjører litt forsiktigere selv tre kilometer etter at de har passert en fotoboks. Så håpet er at de tar med seg denne kjøreatferden også på resten av veinettet, sier Ranes.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ