NRK Meny
Normal

Fortsatt mye unødvendig bruk av antibiotika i Norge

Flere tiltak settes inn for å nå målet om å redusere antibiotikabruken med 30 prosent innen 2020.

MRSA

OVERMEDISINERING: I halvparten av tilfellene får pasienter antibiotika mot sykdommer den i utgangspunktet ikke virker mot.

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Overlege Martin Steinbakk

30 PROSENT: Martin Steinbakk i FHI håper å nå målet om 30 prosents reduksjon av antibiotikabruken innen 2020.

Foto: Folkehelseinstituttet

Bruken er redusert med 13 prosent her i landet siden 2012, men skal fortsatt lenger ned. Norge ligger på 11. plass i Europa, mens våre nordiske naboer ligger bedre an, ifølge nye tall fra Folkehelseinstituttet (FHI).

For fortsatt er det for lav terskel for å skrive ut resept på antibiotika. I mange tilfeller skrives medisinen unødvendig ut mot lidelser den ikke har effekt på.

– I 40–50 prosent av tilfellene foreskrives antibiotika til pasienter med en virusinfeksjon. Og antibiotika virker ikke på virus, sier overlege ved avdeling for resistens og infeksjonsforebygging i FHI Martin Steinbakk til NRK.

Flere infeksjoner

Konsekvensen på lang sikt kan bli multiresistente bakterier som gjør at til nå harmløse infeksjoner kan få fatale utfall.

– Det vil bli problemer med hofteoperasjoner hvor man gir beskyttende antibiotika under selve inngrepet. I dag får rundt 1–2 prosent av pasientene infeksjon, men man vil komme i en situasjon hvor ti ganger så mange får det. Da vil nok mange kvie seg for å operere, sier Steinbakk.

Inger-Lise havnet på sykehus i utlandet og ble smittet av multiresistente bakterier. Antibiotika fungerer ikke, og hun må ligge på isolat hvis hun er på sykehus. Antibiotikaresistens er et enormt verdensproblem som nå også har kommet til Norge. Hvor farlig er det egentlig?

VIDEO: Se Brennpunkt-dokumentaren om multiresistente bakterier.

Steinbakk mener man fortsatt har kontroll i Norge, men at man ser en kraftig økning de siste åreme som krever tiltak.

– I det fylket hvor det foreskrives mest antibiotika foreskrives det 30 prosent mer enn i det fylket hvor det foreskrives minst. Vi har ingen holdepunkter for å si at det skyldes mer sykdom, sier Steinbakk.

– Går over av seg selv

Selv om pasientene bør sørge for god hygiene, vaksinere seg og unngå å spre smitte, er det til syvende og sist legene som har ansvaret når det gjelder å begrense mengden antibiotika som foreskrives.

– Vi vet at de aller fleste luftveisinfeksjoner skyldes virus hvor antibiotika ikke virker. Det er likevel ikke alltid like lett på en konsultasjon å finne ut om det er et virus eller en bakterie som trenger behandling, sier Steinbakk.

En del tiltak er allerede satt i gang fra helsemyndighetenes side. Legene skal blant annet veilede hverandre om bruken. I tillegg får legene nå et elektronisk varsko fra Legemiddelverket når de forsøker å skrive ut resept på antibiotika.

Susanne Gotteberg

PÅMINNELSE: Lege Susanne Gotteberg får et varsel på dataskjermen når hun forsøker å skrive ut resept på antibiotika.

Foto: NRK

– Akutte øvre luftveisinfeksjoner og bronkitt går ofte over av seg selv. Ta bakterieprøver hvis du mistenker andre spesielle lungebetennelser som trenger bredspektret behandling, leser lege Susanne Gotteberg opp fra skjermen i det hun forsøker å skrive ut en resept på bredspektret antibiotika.

– Jeg tror vi har godt av en påminnelse, sier Gotteberg til NRK.

Hun opplever at pasientene hennes er bevisst på problematikken og hører på hva hun sier når hun ikke vil gi dem resept.

– Ofte holder det med en kopp te og Downton Abbey i sofaen for å bli frisk, sier legen.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger