Hopp til innhold

Forsvaret: Vanskelig å oppdage nye russiske ubåter

Russland fortsetter den militære opptrappingen utenfor Norge. Ny teknologi gjør at de russiske undervannsbåtene nå er blitt vanskeligere å oppdage for Forsvaret

Russisk ubåt

Russisk ubåt i Barentshavet. Forsvaret opplever at det er blitt vanskeligere å oppdage undervannsbåtene.

– Vi ser en økning i russisk ubåtaktivitet og at fartøyene beveger seg lengre vestover. Samtidig har undervannsbåtene deres fått såpass godt utviklet teknologi at de blir stadig vanskeligere å oppdage, forteller sjefen for Etterretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde.

Morten Haga Lunde

Sjef for Etterretningstjenesten, Morten Haga Lunde, legger i dag frem den ugraderte trusselvurderingen for 2017.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Russlands oppgraderte og nyutviklede undervannsbåter kan bevege seg nærmest lydløst under vann. Ved lave hastigheter benytter fartøyene et slags vannjet-system som gjør dem svært vanskelige å oppdage. De har i tillegg avanserte rakettsystemer om bord.

Russiske medier har tidligere hevdet at rakettene alene kan frakte med seg atomvåpen med en sprengkraft som er mange ganger kraftigere enn atombomben som rammet Hiroshima i august 1945.

Legger frem ny trusselvurdering

I dag legger Etterretningstjenesten frem sin årlige trusselvurderingen. Forsvaret mener at Russland har fortsatt sin opprustning og modernisering av sine militære styrker. Etterretningstjenestens vurdering er at deres militære kapasiteter og teknologi nå er kommet opp på samme nivå som vestlige land.

– Russland har gjennomgått en moderninsering over de siste årene. De har fått nye undervannsbåter, overflatefartøy, fly og våpenteknologi, forteller Lunde.

Etterretningstjenestens vurdering er fortsatt at Russland ikke utgjør noen direkte militær trussel mot Norge i dag. Likevel følger Forsvaret nøye med på utviklingen.

En konflikt eller situasjon som involverer Russland og en annen part vil kunne flytte seg til nordområdene. Da kan Norge bli involvert.

Cyberangrepene øker i omfang

Lørdag gikk sjefen for Etterretningstjenesten ut og hevdet at Norge ikke har noe digitalt grenseforsvar. Samtidig fortalte Morten Haga Lunde at cyberangrep skjer i økende omfang fra kinesiske og russiske aktører. Dette er også et av hovedpunktene i årets trusselvurdering.

– Vi ser at slike angrep pågår nærmest kontinuerlig. Det er hovedsakelig statlige aktører som gjør dette. Samtidig ser vi at terrororganisasjoner i stadig økende grad bruker det digitale rom til å lede sin terrorvirksomhet mot Europa, sier Lunde.

Cyberangrep

Ifølge Etterretningstjenesten er det en økning i cyberangrep mot Norge.

Foto: ROSLAN RAHMAN / Afp

Etterretningstjenesten opplever at norske servere blir infiltrert og deretter benyttet som et mellomledd for videre angrep. Dette rammer andre land som er allierte med Norge.

Terrorfaren forholdsvis lav

Etterretningstjenestens trusselvurdering fokuserer også på mulige terrortrusler mot Norge. Forsvaret mener, i likhet med Politiets sikkerhetstjeneste, at Norge ikke er et prioritert mål, men presiserer at det fremdeles er fare for terrorangrep.

– Vi antar at trusselnivået når det gjelder terror vil holde seg lavt og stabilt, men vi tror terrorangrepene som eventuelt kommer vil få en annen karakter. Tidligere så vi større og spektakulære angrep planlagt av sentrale ledere i IS, nå frykter vi mer grupperinger og personer som sympatiserer med IS og som allerede befinner seg i Europa, sier Lunde.

Følg fremleggelsen av Etterretningstjenestens trusselvurdering på nrk.no fra 0950.

AKTUELT NÅ