Hopp til innhold

Foreleser vil heller ha tid enn individuell belønning

Førstelektoren som er kåret til en av landets beste forelesere er skeptisk til regjeringens ordningen som skal gi bedre forelesere. I dag kom stortingsmeldingen for kvalitet i høyere utdanning.

Øivind Bratberg

BESTE FORELESER: Øivind Bratberg ble kåret til en av Norges beste forelesere av Morgenbladet i 2016. Selv mener han at et individuelt belønningssystem ikke vil føre til bedre undervisere.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Regjeringens stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning flytter oppmerksomheten fra forskning til undervisning. Et av forslagene er at høyskoler og universiteter skal få på plass et meritteringssystem, altså et system for å belønne forelsere.

Regjeringen får ros for å sende et godt signal, og mindre ros for hvordan belønningen skal fungere i praksis.

"Norges beste underviser" Øivind Bratberg ved Universitetet i Oslo mener belønning til den enkelte underviser ikke er løsningen. Han vil heller at alle skal få mer tid og ressurser til å planlegge god undervisning.

– Grunnprinsippet om å løfte frem god undervisning er kjempebra, men måten å drive frem god undervisning er ikke gjennom et konkurranseorientert målbart system og individuelt baserte gulrøtter. De beste kan ikke alltid telles. Gi forelesere heller tid, ressurser, og den alvor og entusiasme undervisningen fortjener, sier han til NRK.

God undervisning blir ikke til ved å få ekstra lønn for å være en sprek type

Øivind Bratberg, foreleser ved UiO
Torbjørn Røe Isaksen

– Det skal bli like gjevt å undervise som å forske, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Foto: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier hensikten er at undervisning skal vurderes på samme måte som forskning og at det ikke er et målbart system.

– Det er ikke slik at undervisere først viser gode resultater og så får de penger, sier han.

– Regjeringen overlater ansvaret til andre

Men regjeringen får også kritikk fra Forskerforbundet som sier at økt studiekvalitet får man først og fremst ved å gi foreleserne tid og resurser til å planlegge undervisning på nye innovative måter.

I dag opplever de faglige ansatte både stort tidspress og et politisk krysspress.

Petter Aaslestad, Forskerforbundets leder

– Politikerne forventer at forskerne skaffer flere forskningsmidler og publiserer mer, samtidig som de samme politikerne forventer at de følger opp studentene bedre. Denne meldingen klarer ikke å svare på dette problemet. Her har utdanningskomiteen på Stortinget en viktig jobb foran seg, sier Forskerforbundets leder, Petter Aaslestad.

Han mener regjeringen også driver med ansvarsfraskrivelse når så mange av tiltakene starter med regjeringens forventninger til utdanningsinstitusjonene.

– Stortingsmeldingen er en oppramsing av hva regjeringen forventer utdanningsinstitusjonene skal gjøre, men regjeringen overlater ansvaret til andre, sier Aaslestad.

Petter Aaslestad, leder Forskerforbundet

Forskerforbundet er landets største og ledende fag- og interesseorganisasjon for ansatte i forskning, høyere utdanning og kunnskapsformidling. Her ved leder Petter Aaslestad.

Foto: Erik Norrud

Kunnskapsministeren er helt uenig.

– Regjeringen underviser ikke norske studenter. Det er det høyskoler og universiteter som gjør. Så hvis vi ikke skal detaljstyre mer må de heve kvaliteten på undervisningen selv, sier Isaksen til NRK.

Her er fem av regjeringens tiltak for bedre utdanning:

  • Regjeringen foreslår å lage en arena hvor høyskoler og universiteter skal konkurrere om midler for å utvikle bedre utdanninger.
  • Regjeringen vil at høyskoler og universiteter skal få på plass et meritteringssystem som gjør at de beste underviserne får den anerkjennelsen de fortjener. Å meriterte betyr å anerkjenne forsker, forklarer kunnskapsministeren som lover ordningen innen to år.
  • Utdanningsinstitusjonene kan sette egne opptakskrav i stedet for å søke departementet om lov.
  • Vil ha forskerlinjer på flere studier enn i dag for de mest talentfulle og motiverte studentene.
  • Regjeringens mål er at 20 prosent av dem som avlegger studiegraden i Norge, skal ha vært på utveksling innen 2020. Nå er det 15 prosent som drar på utveksling eller studerer i utlandet.

AKTUELT NÅ