Forbrukertilsynet truer Telenor med bøter for høye fakturagebyrer

Telenor tar 79 kroner i gebyr for å sende faktura i posten. Det kan være ulovlig mye.

Jan Petter Nielsen er en av mange som har tatt kontakt med NRK om høye fakturagebyrer.

Som mange andre hjelper han sin gamle mor med å betale regninger. Telefonregningen hennes har lenge blitt belastet automatisk i nettbanken med autogiro. I våres fikk moren plutselig tilsendt en papirfaktura fra Telenor.

– Vi har aldri bedt om det. Dette har fungert perfekt i sju år uten papirfaktura. Regningen kommer jo til forfall rett i nettbanken hennes uansett, sier Jan Petter.

Fakturaen moren mottok er på 328 kroner. Av dette er abonnementet på 249 kroner, resten – over en fjerdedel – er fakturagebyr.

– Det er veldig mye. Det er jo ganske så drøyt, syns nå jeg i hvert fall, sier Jan Petter.

Forbrukertilsynet krever svar

Forbrukertilsynet syns også gebyret virker drøyt. De har sendt brev til Telenor, Telia og ICE. Selskapene blir pålagt å opplyse om hvilke kostnader de har når de sender ut faktura.

– Vi har mottatt mange henvendelser fra forbrukere som påpeker de høye fakturagebyrene, sier direktør Trond Rønningen i Forbrukertilsynet til NRK.

Fra nyttår ble det forbudt å kreve høyere gebyr enn det det faktisk koster å sende ut en regning. Dersom bedriftene tar mer enn dette er det lovbrudd, sier direktøren.

– Det er alvorlig i og med at lovgivningen er så tydelig på hva som kan regnes i fakturagebyrene. Det er mange fakturaer som sendes ut fra disse selskapene.

Da Forbrukerrådet tok opp saken tidligere i år, svarte Telenor at de mener faktura ikke omfattes av lovverket som ble endret fra nyttår.

– Vi mener de tar feil. Vi mener at det kun er faktiske kostnader som knyttet til selve utsendelsen av faktura som kan regnes inn i gebyret, sier Trond Rønningen i Forbrukertilsynet.

Koster en brøkdel

Så hva koster det egentlig å sende ut en faktura?

Norges Bank laget i fjor en omfattende undersøkelse av kostnadene i betalingssystemet.

Undersøkelsen har vært lite kjent for offentligheten helt til nå i høst. 4. september ble konklusjonene publisert på en blogg skrevet av to medarbeidere i sentralbanken.

– Formålet med blogginnlegget var å belyse kostnadene. Så peker vi på at gebyrene i mange tilfeller er veldig mye høyere enn kostnadene ved å sende ut fakturaene, sier Knut Sandal, som er direktør i Norges Banks enhet for betalingsanalyse og innovasjon.

Tallenes tale er klar. Kostnaden er bare en brøkdel av det kundene ofte må betale.

– Papirfaktura kostet litt over seks kroner, mens de helelektroniske kostet rundt tre, sier Mats Bay Fevolden, som er spesialrådgiver i finansiell infrastruktur.

Opprørt

Telenorkunder som mottar månedlig papirfaktura betaler altså 948 kroner i gebyr på ett år.

Ifølge Norges Banks undersøkelse skulle det kostet rundt 72 kroner.

I så fall betaler kunden 13 ganger mer i gebyr de skulle for å motta regningen.

Sagt på en annen måte: Telenor tjener 876 kroner ekstra i året på hver kunde som mottar papirfaktura, hvis sentralbankens undersøkelse er riktig.

Jan Petter Nielsen har sagt opp morens abonnement i Telenor. Han tolker selskapets praksis som at de ønsker å kvitte seg med kunder de tjener lite på.

– Nærmere svindel av gamle mennesker kommer man ikke, sier Jan Petter Nielsen.

– Bruker gebyr bevisst

Både ICE, Telia og Telenor bekrefter at de kommer til å gi Forbrukertilsynet de opplysningene de er pålagt å levere ut. Telenor sier de har gjort en grundig vurdering av sin praksis. De er trygge på at de holder seg innenfor finansavtaleloven. Selskapet sier at de bevisst bruker gebyr på papirfaktura for å få kunder over på digitale løsninger.

– Telenor, på linje med andre selskaper i Norge, jobber hardt med å få kunder over på heldigitale løsninger. Som mange andre bruker vi papirfakturagebyr som en del av dette arbeidet, sier Ric Brown, leder for personmarked i Telenor Norge.

Han legger til at selskapet tilbyr et kostnadsfritt alternativ for de kundene som syns digitale løsninger er vanskelige, og at de bare trenger å kontakte kundeservice for å få hjelp.

Risikerer store bøter

Selskapene har fått en frist på tre uker til å utlevere opplysningene om gebyrer og kostnader til Forbrukertilsynet. Dersom selskapene har brutt loven må de endre praksis innen en viss frist.

De risikerer også bøter og overtredelsesgebyr, sier direktør Trond Rønningen i tilsynet:

– Hvilken størrelse kan det gebyret ha?

– Det vil jeg ikke forskuttere, men det kan blir ganske store beløp, i og med at de er store selskaper.

– Risikerer de å måtte betale tilbake til forbrukere som har betalt for mye?

– Det vil vi ikke forskuttere, sier Rønningen.