Det hevdes i dokumentaren "Hunderaser på ville veier" ("Pedigree Dogs Exposed") som NRK2 viser i dag.
Der kommer det fram at mange rasehunder blir syke på grunn av fokuset på utseende og rene raser.
- Også et problem i Norge, mener Noah.
- Utstillinger fører til sykdom
Veterinærer som deltar i dokumentaren er kritiske til hundeutstillinger som de mener er grunnen til mange sykdomsproblemer i rasene.
Etter at dokumentaren ble vist i Storbritannia mistet en av største hundeutstillingene i landet (Crufts) mange av sine samarbeidspartnere.
- Dokumentaren fra BBC har rot i virkeligheten, men her i Norge er ikke hundeutstillinger noe som er skadelig for hundene. Dommerne på norske utstillinger skal ta hensyn til om hundene er spreke og friske, og har glimt i øyet når de premierer, sier administrerende direktør Espen Engh i Norsk Kennelklubb (NKK).
NETT-TV:
Sunne og friske hunder
Klubben registrerer omtrent 30.000 nye hunder hvert år. De aller fleste av disse er rene rasehunder.
- Det aller viktigste for NKK er at hundene er sunne og friske. Det at hundene blir syke på grunn av utstillinger er en sannhet med modifikasjoner. Det skjer i alle fall ikke i Norge, sier Engh.
NETT-TV: Utdrag fra dokumentaren
Programskaperne av den britiske dokumentaren hevder at det foreligger vitenskapelige bevis for at innavl er årsak til grusomme problemer og lidelser for hunder. Likevel fortsetter kenneler over hele verden å dyrke "raserenhet" som en viktig verdi.
Kritisk til rasefokus
Siri Martinsen er veterinær og leder i Noah, organisasjon for dyrs rettigheter. Hun er kritisk til rasetanken og overfokus på utseende for hunder.
- Rasefokuset bidrar til å skape usunne holdninger og gir følelsen av at noen hunder er annenrangs individer, sier Noah-lederen.
- Vi mener en hund er en hund, uansett om det er blandingsrase eller rasehund. Det er synd at avvik fra rasestandarden gjør at hundene får mindre verdi.
En slik rasebestandard beskriver hvordan en hund i en bestemt rase skal se ut, bevege seg og hvordan den skal oppføre seg.
- Hver rase har sin beskrivelse. Vi bestemmer kun over de norske rasene. Andre lands raser blir spesifisert i det enkelte land, forklarer Espen Engh i Norsk Kennelklubb.
Debatt:
- Ikke ekstremt i Norge
Kennelklubbsjefen sier at rasestandarder for norske hunderaser er revidert de siste årene, og at premiering av ekstremiteter ikke skal forekomme i Norge.
- Det hender at enkelte overtolker beskrivelsene slik at når det står at en rase skal ha store runde øyne, så tolker de det som jo større øyne jo bedre. Slik skal det ikke være. Etikken i Norge er høy, og dersom vi oppdager brudd på våre etiske retningslinjer stenger vi medlemmer ute, og nekter dem å registrere hunden.
Det hevdes i dokumentaren at mange raser gjennom avl er blitt nesten ugjenkjennelige sammenlignet med de velskapte, funksjonelle hundene kennelene alet opp for hundre år siden.
Noah-leder, Siri Martinsen, mener at de samme problemene dukker opp overalt der det driver med avl, også i Norge.
- Hundeoppdrettere vil selv si at de avler sunne og friske hunder. Men når utseende er så viktig som det er, er det ikke alltid til det beste for hundene. Rasekravene er ofte det viktigste og fører til ekstremt fokus på utseende og finsliping av detaljer, sier Martinsen.
Hun forklarer at det ofte blir konflikt mellom det som er ekstremt og det som er innenfor rimelighetens grenser.
NETT-TV: - Bakbeina er som froskebein
- Se på ulven og dingoen
Lederen i organisasjonen for dyrs rettigheter legger til at kravene til utseende for rasehunder er veldig detaljerte, og at lengre ører, mye hud eller kortere snuter ikke er til det beste for hundens helse.
- Raser med kort snute får lettere pusterelaterte problemer og blir andpustne. Raser som skal ha mange hundfolder utvikler ofte eksem og andre hudproblemer. Dette er unødvendig for hunden, sier Martinsen.
Hun tror ikke forholdene i Norge er så ekstreme som i dokumentaren fra Storbritannia, men rasetanken og detaljene er viktig også her.
- På denne måten gis hunder dårligere livsgrunnlag enn de burde ha fått, sier Martinsen.
- Det er menneskers smak og behasom gjør at hunden får problemene. Slik burde det ikke være.
Hun trekker frem et eksempel som viser at raser som er avlet opp ikke klarer seg like bra som de originalt gjorde.
- Vi kan for eksempel se det på formen til ulven og dingoen som lever i vill tilstand. De klarer seg bra og har god fysikk. Mange hunder som er avlet opp har det ikke bra fordi mennesker vil at de skal se ut på en spesiell måte, dermed mister de den gode fysikken og får flere helseproblemer, sier Martinsen.
