Frykter klimaendringer og handelskonflikt kan føre til kornkrise

– Uår vil inntreffe hyppigere i framtida enn før. Spesielt alvorlig blir det om flere viktige kornprodusenter som Russland, Ukraina, Nord-Amerika eller Kina blir rammet samme år, sier Jan Ivar Botnan, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

– Det vil redusere tilgangen på mat på verdensmarkedet. Prisene vil gå opp, og rike land som Norge kan få problemer med å få nok korn, selv om det er fattige land som blir rammest hardest, fortsetter han.

Botnan har sett på hvordan klimaendringer kan få konsekvenser for beredskapen i landet, og mener at prognosene fra FNs klimapanel er urovekkende. Han tror at et kornlager kan bli nyttig i en slik situasjon, men at det er vanskelig å si hvor hyppig man får bruk for det.

Denne uka ble det klart at det er flertall i næringskomiteen på Stortinget for å gjeninnføre et beredskapslager av korn, som ble avskaffet i 2003.

– Vet aldri når og hvor ulykken rammer

– Det hjelper ikke å være rik, hvis store, mektige land bestemmer seg for ikke å handle med oss. For selv om vi er rike, er vi et veldig lite land, sier Botnan.

Han mener at klimaendringer gjør det sannsynlig at man vil behøve et beredskapslager, men at det er vanskelig å si hvor sannsynlig det er.

– Det er slik med all type beredskapsarbeid, enten det er krig eller ulykker, vet man aldri når og hvor ulykken rammer. Spørsmålet er hvor stor forsikring det er riktig å tegne, og det er et politisk spørsmål, sier han.

Landbruksministeren: – Overflødig

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og KrF går inn for denne saken. Det er den nye sammensetningen på Stortinget som gir opposisjonen flertall i denne saken.

– Hvis vi ser inn i glasskula noen tiår framover, er det dystre bilder som tegner seg, sier Steinar Reiten, KrFs representant i næringskomiteen på Stortinget.

– Selv om vi i dag har relativt god matsikkerhet i Norge, avhenger det i framtiden av to faktorer: klima og handel, fortsetter han.

Landbruk – og matminister Jon Georg Dale sier at han vil følge vedtakene Stortinget gjør, men at han ikke tror det er behov for et beredskapslager.

– En handelsblokade av Norge, vil i praksis si en blokade av EUs indre marked. Og hvis det skjer, vil det i de aller fleste tilfeller være nok korn innenfor EU, sier han.

Han sier at lite tyder på at et beredskapslager er et effektivt tiltak, og viser til en rapport fra Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap, som ikke har anbefalt lager som løsning. Han mener også at det er for dyrt i forhold til risikoen.

– Dette er overflødig, hvis ikke alt går galt samtidig, sier han.

– Positivt for beredskap og verdiskapning

– Dette er positivt, det kan både øke norsk beredskap og norsk verdiskapning i landbruket, hvis det gjennomføres på rett måte, sier Christian Anton Smedshaug, daglig leder i Agri analyse.

Smedshaug mener at et beredskapslager for et rikt land som Norge, først og fremst er knyttet til uforutsigbare politiske konflikter og kriser, som kan gjøre import av korn vanskelig.

Han mener at mangel på korn kan bli brukt som pressmiddel mot Norge, eller at det kan gjøre landet sårbart mot en handelsblokade, slik som under 2. verdenskrig.

– Er det ikke usannsynlig at vi i dag kan få en lignende situasjon som under 2. verdenskrig?

– Alle de store hendelsene den siste generasjonen, har vært veldig vanskelig å forutse. For eksempel murens fall, finanskrisen, krigen i Joguslavia, annekteringen av Krim og opprettelsen av Den såkalte islamske staten, var det ingen som så komme, og de fikk store konsekvenser, sier han.

• Les også: Kjemper for hver nye innbygger
• Les også: Bønder må punge ut etter funn av vikinggrav