Kraftige solstormer gir oss nordlys-bonanza: – Vi går mot heftige tider

– Vi går mot heftige tider for dem som er interessert i det som skjer på himmelen, forteller Magnar Gullikstad Johnsen til NRK.

Som observatorieleder ved Tromsø geofysiske observatorium (TGO) er han en av dem.

For mens de fleste er opptatt av ekstremvær og sprengkulde, er han minst like opptatt av fenomener som solstormer og romvær.

Og det skal det bli mye av i 2024 og 2025, ifølge forskerne.

– Det kan være både negativt og positivt, sier Johnsen.

Spektakulære fargeshow – også i sør

Vi tar det positive først.

For med økt solaktivitet, så får man flere, sterkere og mer fargerike nordlys. De vil også vise seg oftere i Sør-Norge, der man sjelden ser nordlys ellers.

– Nordlyset har under aktive perioder en tendens til å trekke seg sørover, sånn at det blir synlig der hvor man vanligvis ikke er vant til å se det. Sånn som i Sør-Norge, bekrefter forskeren.

Han omtaler de kraftigste nordlysutbruddene som et «spektakulært fargeshow» med elementer av både rødt og blått i tillegg til det grønne.

– Og disse fargeshowene får vi nå mer av?

– Riktig.

Kan ramme strømnettet

Økt solaktivitet gir altså vakre naturopplevelser. De fleste vil ha mer av det. Men den økte aktiviteten kan påvirke kraftnettet vårt.

Kristian Solheim Thinn er forsker ved Sintef Energi. Han er spesialist på elektrisk kraftforsyning og ser hvordan solstormer påvirker strømforsyningen i Norge.

Det er riktignok de kraftige solstormene som skaper problemer.

– For strømnettet som jeg ser på, vil det i de aller fleste tilfellene gå fint. Men kommer det noe stort så kan det bli svart for alle sammen.

– Forhåpentligvis for en kortere periode, forteller han.

For solstormer har rammet strømnettet ved flere anledninger. Foreløpig har det ikke ført til strømbrudd i Norge, men i Sverige og Malmö var solstormer årsaken til at rundt 50.000 mistet strømmen i 2003.

I 1989 rammet også solstormer strømforsyningen til Quebec. Da var 6 millioner innbyggere uten strøm i ni timer.

– Kaskadeeffekt

Thinn forteller at det er de lange kraftlinjene som er det største problemet, De fungerer nærmest som antenner for en solstorm.

– Strømmene fra solstormen finner veien gjennom kraftlinjer eller kabler. Det vil gå helt fint, til vi kommer til transformatoren.

Forskeren forteller at transformatorene i sentralnettet er laget for vekselstrøm, mens solstrømmen er nærmest likestrøm.

– Det gjør at transformatoren går i det vi kaller metning. Den kan bli overopphetet og destabilisere nettet. Hvis den blir overopphetet eller destabilisert for mye, så blir den koblet ut av kontrollsystemet for å sikre at den ikke blir ødelagt.

– Da må de andre transformatorene ta jobben, og hvis det er reservekapasitet så går det fint.

Men om det ikke er reservekapasitet eller det er en veldig kraftig solstorm, så får man det forskeren kaller en kaskadeeffekt.

– Da vil den neste bryte sammen, eller koble seg ut. Og så den neste og den neste deretter igjen. Til slutt blir det mørkt, forteller han.

Etterlyser egen varslingstjeneste

Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) har faktisk gjennomført en risikoanalyse av en såkalt 100-års solstorm.

Den ble gjennomført i 2011 og senere oppdatert i 2019.

Dette var for å vurdere hvor alvorlige konsekvensene av en slik solstorm kan bli for Norge.

«En kraftig solstorm vil påvirke kraftsystemet og satellitter, og i verste fall medføre strømbrudd i store områder og skape problemer for navigasjon, posisjonering, nøyaktig tid og kommunikasjon», stod det blant annet i analysen.

Magnar Gullikstad Johnsen og TGO følger med på romværet, altså effekten sola har på moderne infrastruktur, moderne teknologi og levesett.

Men med unntak av tilbudet til TGO i Tromsø, er det i dag ingen omfattende varsling av romvær i Norge.

– Det vi har holdt på med mest og lengst er å se på de magnetiske forstyrrelsene og hvordan de påvirker oljeindustrien når de borer, forteller han.

Det jobbes riktignok med å bygge opp en nasjonal romvær-varslingstjeneste, der blant andre Forsvaret og Meteorologisk institutt er med på laget.

Men foreløpig er en slik tjeneste år frem i tid, og Johnsen er utålmodig.

– Vi trenger en nasjonal romvær-varslingstjeneste og det er ikke spesielt kostbart.

– Vil ramme strømnett og navigasjon

I 2012 observerte man en ny og svært kraftig eksplosjon på sola.

Forskere konkluderte med at denne solstormen var like kraftig som den såkalte Carrington-stormen i 1859.

Dette var en voldsom solstorm som regnes som den kraftigste som er registrert på jorda.

Denne gangen bommet den heldigvis på planeten vår.

Solstormen i 1859 ødela telegraflinjer over hele USA, og forårsaket gnister og brann i flere telegrafsystemer.

Men i 1859 var telegrafen omtrent den eneste teknologien vi hadde.

I dag regner man med at en så kraftig romstorm ville ha rammet strømnettet, satellittnavigasjon, GPS og mobilnettet.

– Vi vet egentlig ikke hvordan denne teknologien vil rammes, og hvilke kaskadeeffekter man får når for eksempel kraftnettet og halvparten av satellittene i bane rundt jorda går ned for telling.

– Bare siden 2003, da vi hadde den hendelsen i Sverige, har jo samfunnet gjort seg selv ekstremt mye mer avhengig av satellitter og mobiltelefoni, påpeker Johnsen.