Hopp til innhold

Flere medisiner gir håp til rusavhengige

– Det viktigste er at noen tror meg, sier Elisabeth Lehmann (51). Hun er skeptisk til behandlingen av rusavhengige, men har forventninger til at rusavhengige nå skal få bestemme mer selv – og få flere sterke medisiner.

Elisabeth Lehmann (51)

Elisabeth Lehmann (51) er skeptisk til LAR, men har forventninger til et system der brukerne skal få mer å si.

Foto: Marit Sirum-Eikre / NRK

Elisabeth Lehmann (51) er skeptisk til LAR, men har forventninger til et system der brukerne skal få mer å si.

Foto: Marit Sirum-Eikre / NRK

Etter flere år, er nye, nasjonale retningslinjer for behandling av rusavhengige klare. Det er knyttet stor spenning til de nye reglene – og hvordan behandlingen av rusmisbrukere skal skje fremover.

Nå har Helsedirektoratet lagt fram nye retningslinjer der brukerne skal få større innflytelse på egen behandling – og det åpnes for bruk av flere sterke, vanedannende medisiner.

Elisabeth Lehmann (51) begynte på sterke stoffer for 30 år siden og har forsøkt legemiddelassistert rehabilitering (LAR) flere ganger. Hun forteller at hun har sluttet hver gang fordi hun har fått store bivirkninger av medisinene. I tillegg sier hun at hun har følt systemet som et fengsel.

For henne er det viktigste at hun møter et behandlingsapparat som tror på henne. Hun synes det høres fint ut at det skal bli mer brukermedvirkning, men er ikke helt trygg på at det blir slik.

– Jeg har hørt det før, sier hun.

Morfin til rusavhengige

Spørsmålene som har blitt vurdert, er mange:

Hvilke medisiner skal man kunne gi til rusavhengige, hvem skal kunne skrive ut medisiner og hvor mye skal de rusavhengige selv kunne bestemme?

Legemiddelassistert rehabilitering, LAR, er en behandling for opioidavhengige hvor de får vanedannende legemidler som en del av behandlingen. Til nå er preparatene buprenorfin og metadon godkjent som vedlikeholdslegemidler.

Helsedirektør Bjørn Guldvog

Helsedirektør Bjørn Guldvog.

Foto: Even Bjøringsøy Johnsen / NRK

Helsedirektøren mener de nye reglene vil gjøre det mye bedre for de rusavhengige.

– I de nye LAR-retningslinjene legger vi vekt på økt brukermedvirkning, enda bedre individuell oppfølging og muligheter for flere legemidler, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

– Det åpnes for flere legemidler. Hva betyr det?

– Det betyr at det i tillegg til metadon og buprenorfin som vi nå bruker, så blir det mulig med morfin. Det kan også gis substitusjon med benzodiazepiner.

Det betyr at det åpnes for å gi medikamenter som Vival, Valium og Rohypnol til rusavhengige.

– Et lite skritt på veien

Elisabeth Lehmann, rusavhengig - i samtale med Arild Knutsen, leder Foreningen for human narkotikapolitikk.

Elisabeth Lehmann i samtale med Arild Knutsen, leder Foreningen for human narkotikapolitikk.

Foto: Marit Sirum-Eikre / NRK

– Dette er et lite skritt på veien, men langt fra godt nok, sier Arild Knutsen leder av Foreningen for human narkotikapolitikk.

– Hva er det viktigste ved de nye retningslinjene for deg?

– At det åpnes for bruk av flere medikamenter og at det blir mer brukermedvirkning.

I den nye retningslinjen står det at pasienter i LAR skal være aktiv deltaker i egen behandling og rehabilitering. Spørsmålet «hva er viktig for deg?» skal stilles pasienten regelmessig.

– Det står klart og tydelig at behandlerne med jevne mellomrom skal spørre brukerne hva som er viktig for dem. Forhåpentligvis kan dette bli et mer tillitsbasert system, sier Knutsen.

I retningslinjen står det at utgangspunktet er pasientens livssituasjon og egne mål.

Retningslinjene anbefaler at disse spørsmålene stilles:

Hva opplever pasienten som viktig i sitt liv?
Hvordan bør tjenestene tilrettelegges for å understøtte den enkeltes mål og ønsker?

Nasjonal faglig retningslinje, LAR, 23.05.22

Samtidig er ikke Knutsen helt fornøyd.

– Det man trenger er umiddelbar hjelp. Det er fortsatt for høy terskel for å få morfin, mener han.

I den nye retningslinjen står det at Buprenorfin og metadon anbefales i LAR, men dersom effekten av dette ikke er god nok, bør langtidsvirkende morfin vurderes.

Avventende

Elisabeth Lehmann (51) og Torgrim Christopher Karlsen Karlsen (47)

Torgrim Christopher Karlsen Karlsen (47) og Elisabeth Lehmann (51) er begge skeptiske til LAR, men er spente på det nye systemet.

Foto: Marit Sirum-Eikre / NRK

Vi treffer Torgrim Christopher Karlsen Karlsen (47) og Elisabeth Lehmann (51) utenfor sprøyterommet i Oslo sentrum. De har begge lang erfaring som rusavhengige, og ingen av dem er i LAR-systemet i dag. De er begge skeptiske, men avventende til hvordan de nye reglene kommer til å bli praktisert.

Lehmann forteller at hun opplever å bli møtt med skepsis og mistenkeliggjøring fra helsepersonell.

– Jeg vil bare ha et liv, sier hun.

Hun er lei heroin, selv om hun bruker det. Det hun ønsker er bare at noen forstår.

– Jeg er møkk lei systemet – og vil bare bli frisk, sier Lehmann.

Avvenning

Det er delte meninger om målet for alle rusavhengige kan eller bør være at de bli rusfrie på sikt.

Helsedirektøren mener målet bør være avvenning.

– Det er fortsatt sånn at pasientene skal slutte med sterke vanedannende medisiner?

– Vi vil helst at alle skal være uavhengige av vanedannende medisiner som Vival, Rohypnol og Valium som vi kjenner som benzodiazepiner.

Grunnen er at dette er vanedannende medisiner som gir mange bivirkninger.

– Derfor må pasientene prøve å avvennes, men det må være til det beste for pasienten, sier han.

De forrige nasjonale retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering, kom i 2010.

AKTUELT NÅ