Etterlyser forbud: – Torv er hagens palmeolje

– Torv er hagens palmeolje! sier hageentusiast Susanne Dertz og tar et tak med greipa i den mørke jorda.

I en stor skråning ned mot skogen står plantene tett i tett. Til lyden av fuglekvitter, graver Dertz et hull til en rosa ridderspore hun har dyrket fram selv fra rota.

Ikke en eneste sekk med jord som inneholder torv har gått med til bedet.

Høymyr er en truet naturtype

Jorda som selges i sekker i butikker og på hagesentre inneholder torv, og torven hentes ut fra høymyr som er en truet naturtype.

– Regnskogen har så høy status, men myr er ikke så kjent. Men hadde de helt palmeolje i sekkene med jord, så hadde jo ikke folk kjøpt det, sier Dertz.

I tillegg til at høymyr er en truet naturtype, er det et miljøproblem til med torv. Myrene er effektive, naturlige karbonlagre, og torv er viktig for å binde CO₂ i myrene. Når torven hentes ut, frigjøres CO₂.

Årlig slippes det ut 83.000 tonn CO₂-ekvivalenter per år fra torvproduksjon, ifølge Miljødirektoratet. Mesteparten av denne torven, rundt 75 %, brukes i plante- og hagejord som selges til private.

Krever forbud mot torv

Miljøorganisasjoner og også deler av hagebransjen begynner å bli utålmodige.

31. mai sendte miljøorganisasjonen Sabima et brev til klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) hvor de etterlyser planen for når det skal bli forbudt å hente ut torv.

Allerede i 2016 vedtok Stortinget at en slik plan skulle lages. Da var målet at utfasingen av torv i det private hagemarkedet skulle skje innen 2025, og i proffmarkedet innen 2030.

Miljødirektoratet leverte i 2022 sine anbefalinger. De mener et forbud vil være mest treffsikkert for å hindre nye uttak av torv.

Storbritannia ligger foran oss og forbyr torv allerede i 2024.

Ifølge statssekretær Kjersti Bjørnstad (Sp) så har Klima- og miljødepartementet saken nå til vurdering.

– Dessverre har det tatt litt lengre tid enn ønskelig på grunn av saksbehandlingskapasitet i departementet, skriver hun i en e-post.

De jobber også med å følge opp Stortingets anmodning om å forby nedbygging av myr.

Flere kjøper torvfri jord

De siste årene har det vært mulig å kjøpe torvfri plantejord på hagesentre og i butikker, og stadig flere typer torvfrie produkter tilbys.

Felleskjøpet forteller at de så langt har solgt dobbelt så mye torvfri jord i år sammenlignet med i fjor.

De har satt seg som mål å være torvfrie i hagemarkedet innen 2030, ifølge kommunikasjonssjef Veronika Skagestad.

Hos Coop har etterspørselen økt med 17 prosent i år. Også Hageland opplyser at flere kjøper torvfrie alternativer. Det er det 8. mest solgte jordproduktet hos dem så langt i år.

– Det finnes per nå ikke produksjoner store nok til å dekke det totale behovet for jord i sekk eller til produksjon, sier Siri Sando, kategoriansvarlig planter i Hageland til NRK.

Siden produksjonen er mindre, er det også litt dyrere å kjøpe den typen jord, men flere av aktørene gir rabatt ved kjøp av flere sekker.

Lager egen blomsterjord

Susanne Dertz heier på et torvforbud. Hun pleide å kjøpe sekker med kompostjord produsert på det lokale gjenvinningsanlegget.

Nå har hun begynt å lage sin egen kompost. Det krever litt innsats og tar minst to år før komposten er klar. I bingen legger hun lag på lag med blant annet blader, gressklipp, eggekartong og kaffegrut.

– Det er jo avfall som jeg uansett ville kvittet meg med. Det er bra at det kan bli jord, sier Dertz.

Hun synes det er å regne som lavthengende frukt å slutte å kjøpe jord med torv.

– Man må ikke kjøpe en kompostbinge selv. Avfallsanleggene gjør det for deg så du kan kjøpe det ferdig, avslutter Dertz.

Første fabrikk for torvfrie jordsekker

Grønn Vekst er en av aktørene som lager torvfri jord som du kan få kjøpt i butikken.

De ville ikke vente på at myndighetene skulle bestemme seg for et torvforbud. Så i mai åpnet de den første fabrikken som produserer torvfrie jordsekker i stor skala. Den ligger praktisk plassert ved gjenvinningsanlegget til Avfall Sør ved Kristiansand.

Ifølge daglig leder Bernd Keller har de lykkes med å kopiere egenskapene til torven.

– Vi har klokkertro på dette. Etter koronaen da alle begynte å pusle i hagene sine, så har det skjedd noe, sier Keller. Så får den politiske prosessen bare gå sin gang!