Espen ble skutt i hodet på London pub: – Vi kan ikke tillate at det blir stille

– Heller enn at det knuste meg, så vekket det som skjedde en glød i meg.

To måneder er gått siden Espen Aleksander Evjenth ble skutt.

To måneder er gått siden han fra sykesengen, trøtt og full av smertestillende medisiner, skrev et innlegg om samhold og kjærlighet som reaksjon på angrepet i Oslo sentrum.

Budskapet hans ble publisert i flere av landets aviser.

Så ble det stille. Evjenth trengte tid til å komme seg på beina, og til å reflektere over det som hadde skjedd. Nå er han klar for å snakke igjen.

– Vi kan ikke tillate at det blir stille. Hvis vi skal komme oss videre er vi nødt til å holde saken i live, vi er nødt til å snakke om det, og det er derfor jeg er her i dag, sier han.

I fremmedes hender

At Evjenth er her i dag, skyldes også en god dose hell i uhell, tror han. Noen vil kalle det englevakt.

Han var på London pub natt til 25. juni, og hadde akkurat gått ut på dansegulvet da alt gikk i svart.

– Jeg rekker så vidt å ta den første bevegelsen før jeg blir slått i pannen med det som jeg trodde var en ambolt, forteller Evjenth.

– Jeg rekker å tenke «hvem var det», før jeg svimer av og går i bakken. Så våkner jeg opp igjen til at kjæresten min står og roper navnet mitt. Jeg skjønner ingenting, så forteller noen meg at jeg har blitt skutt.

En kule har gått gjennom vinduet og truffet Evjenth i hodet. Kula har trengt seg gjennom kraniet på venstre side av pannen.

Noen mennesker blir igjen for å passe på ham. Det er flere av dem han ikke kjenner, blant annet to pride-feirende sykepleiere.

De spør hva han heter, hva han spiste til frokost, og prøver å holde ham våken.

– De aller fleste har i frykt for egen sikkerhet gått sin vei, så det er vanvittig rørende at disse folkene er der og tar vare på meg i den kaotiske og uoversiktlige situasjonen som var.

Etter hvert blir Evjenth fraktet til Oslo universitetssykehus. Kula blir operert ut, og hodet blir lappet sammen.

Første dagen på sykehuset, tar Evjenth to valg.

– Det ene var at jeg hadde vært heldig. Man kan si at jeg var uheldig som var der jeg var og ble truffet av en kule gjennom et vindu, men det er vanvittig at det gikk bra.

Det andre valget han tok, var at han skulle prøve så godt han kunne å ikke være redd.

– Det synes jeg at jeg har lyktes ganske bra med. Jeg tror ikke det lønner seg å være redd for å være seg selv, forteller han.

Heldig og fryktløs?

Noen vil si at Espen er heldig. Han overlevde. Han opplevde enormt med kjærlighet: på dansegulvet, på sykehussengen og i ettertid.

Bokhylla hjemme er full av bevis på det. Bamsen «Teddy Mercury» fikk han av en venn som kom på besøk, og det er skrevet dikt til ham om hvorfor han er viktig.

Det er vanskeligere å ikke være redd. Evjenth har stor respekt for at mange i det skeive miljøet føler seg utrygge i dag.

Frykt er ikke noe man kan kontrollere, vedgår han.

– Jeg tror det er mange som har fått en frykt i seg på grunn av det som skjedde, sier han.

– Man blir oppmerksom på at det er folk som ikke ønsker deg vel, og som synes du er feil. Det er noe vi må unngå, og noe vi må forebygge.

Noe av det han selv er redd for, er at angrepet skal føre til økt rasisme og fremmedfrykt. At historien om det som rammet ham, skal skape splittelse.

– Det er veldig viktig med samhold og å bry seg om hverandre nå. Det er veldig viktig å uttrykke gode holdninger.

For Evjenth er samhold svaret på mye.

Han vokste opp uten skeive forbilder og møteplasser, og ble opptatt av å skape dette selv da han ble aktiv og etter hvert leder i Skeiv Ungdom. Det var han mellom 2009 og 2011.

– Møteplassene og arrangementene som vi har bygget i år etter år, er der for en grunn. De er viktige. Samhold er viktig, solidaritet er viktig, og det er det pride handler om.

– Bunner i utenforskap

Etter at han ble skutt, er Evjenth mer opptatt av å sette fokus også på det motsatte: Utenforskap.

Selv om mye fortsatt er uoppklart rundt motivet og bakgrunnen til gjerningspersonen, har Evjenth selv gjort seg opp noen tanker.

– Jeg tror at den typen voldelig ekstremisme som vi ble utsatt for på London den 25. juni, bunner i utenforskap og psykisk uhelse. Det vil ofte være et anslag av religiøs eller politisk fanatisme i en terrorhandling, sier han og fortsetter:

– Men dersom du selv mener du har et meningsfylt og godt liv, skal det mye til for at du tar med deg en maskinpistol på byen og går til angrep på folk.

Han vil ikke unnskylde handlingene. Evjenth mener alle har et eget ansvar for å forebygge sitt eget utenforskap.

Samtidig må samfunnet sørge for at det finnes gode å trygge fellesskap for alle, sier han.

– Det er et kollektivt ansvar å sørge for at verden er sånn, og så er det et individuelt ansvar å prøve å finne det positive. Det finnes der ute.