«Tre dager etter skytingen ble jeg hentet av en ambulanse på grunn av panikkangst. Plutselig må jeg deale med en ny side av meg selv med angst og panikk. Det er ekkelt og vanskelig.»
Hverdagen i det skeive utelivet i Oslo går videre. Men bare nesten som før.
23 år gamle Ingeborg Øvstedal var på jobb på utestedet Elsker under masseskytingen natt til 25. juni.
Noe er annerledes
Ingeborg har jobbet to og et halvt år i utelivet.
«Mesteparten av erfaringene med folk på jobb er positive, og det er veldig gøy å arbeide i utelivet. De som ikke er snille kan jeg si ifra til vekter om, og så blir de kastet ut."
23-åringen var på jobb på utestedet Elsker da skytingen startet. Det første hun la merke til, var masse blålys som kjørte forbi.
Hun tenkte det sikkert var noen som sloss i gata, men plutselig kom flere venner løpende og sa at det var en mann som skjøt.
Dørene til Elsker ble låst. Hun fikk beskjed om å jobbe videre, og berolige folk.
"Jeg husker det var noen som knuste et glass, og alle fikk full panikk, fordi vi trodde noen kom og skjøt."
Etterpå vibrerte telefonen hennes hele natta.
Etter skytingen var hun redd for å gå ut med regnbueflagget sitt, men gjorde det likevel.
«Det krevde veldig mye. Jeg følte meg som en målskive. Tenk hvis det plutselig kom en mann for å skyte meg. »
Ingeborg satt på et utested med en venninne da hun fikk panikkangst for første gang. Det var noen som begynte å slåss utenfor, og hun fikk flashback.
«Jeg trodde det var noen som ville begynne å skyte. Jeg er jo vant til å se folk slåss hele tiden på jobb. Men nå er det vanskelig.»
Angsten gir seg ikke. Kroppen må jobbe med det som har skjedd.
Hun har begynt å gå til psykolog, og prøver å være i angsten og få kroppen til å forstå at det ikke er farlig å være her.
...
...
«Flere ganger når jeg har sluttet på jobb klokka 3 om natten har jeg ikke turt å dra hjem, fordi jeg er redd for at noe skal skje på gata.»
«Jeg har ventet på klubben i halvannen time, til det er færre folk ute, og da kan jeg gå ut. På morgenen.»
Alle Ingeborgs venner vet hvordan hun har hatt det etter skytingen. Men de snakker ikke mye om det.
«Jeg er en veldig privat person, så jeg vil heller snakke med psykologen om det.»
«Da er det på en måte borte fra universet. Jeg kan fokusere på noe annet.»
...
«Mange tror skeive ble redde over natta da terroren rammet 25. juni i år. Men sannheten er at altfor mange skeive er redde hver eneste dag. Når de går ut døra, når de deltar i sosiale medier, leser nyheter eller er ute på byen. »
Lederen av FRI understeker at det er viktig å tilby møteplasser og ivareta mennesker nå. I høst går mange pride-markeringer av stabelen, og de registrerer stor oppslutning og støtte.
Gjestvang sier det er utfordrende å vite at trusselnivået fortsatt er høyt og at politiet sier at skeive er et mål. Det påvirker trygghetsfølelsen for mange.
Ingeborg sier hun pleier å konfrontere folk i nattelivet hvis hun opplever noe ubehagelig eller grenseoverskridende. Etter skytingen har hun begynt å konfrontere flere.
Hun opplever at det er mange som gjør ting mot skeive som er ugreit.
«Hvis noen av vennene mine kysser og det sitter en gjeng av menn rundt som glaner og stirrer og smiler.»
«Sånne ting må slutte. »
Ingeborg føler seg fortsatt trygg på å være den hun alltid har vært.
Men sier at det er blitt enklere å argumentere for at det ikke alltid er greit å være skeiv i Norge.
«Fordi jeg kan nevne skrekkeksempelet fra i sommer. »
Fotojournalist
Marius Christensen
Journalist
Gunhild Hjermundrud
Reportasjeleder
Maria Knoph Vigsnæs
Ansvarlig redaktør: Vibeke Fürst Haugen
Nettsjef: Hildegunn Soldal