Einar Gerhardsen: Fattiggutten som ble statsminister

Historien om fattiggutten og barnearbeideren som ble statsminister i 17 år, spenner bredt. Såpass bredt at det har tatt fem år å lage dokumentarserien om hans liv.

Einar Gerhardsen ble født i 1897, vokste opp i fattigdom og gjennomgikk en ideologisk og opprørsk tid som ung voksen.

I løpet av 1920-tallet rakk Gerhardsen å få hele 20 fengselsdommer.

På denne tiden var Oslo preget av høy arbeidsledighet, og en tredjedel av befolkningen i byen ble regnet som fattige. En ung og glødende engasjert Gerhardsen stod i spissen for mange aksjoner og demonstrasjoner.

Den lengste fengselsdommen han fikk – på 120 dager – var for å ha oppfordret folk til å stjele mat fra en kolonialforretning.

I en av talene sine oppfordret han arbeidsløse og fattige til å ta med kone og barn, troppe opp i hjemmet til arbeidsgiverforeningens leder, sette seg ved spisebordet hans og be om mat.

– Alt skulle spares på

Gerhardsens gjenlevende familie forteller om en ekstremt nøysom mann, som aldri lot dem kaste mat. Gerhardsen hadde selv opplevd fattigdom på nært hold i oppveksten, og han hadde sett familier streve.

– Alt skulle spares på. På hytta så gjemte vi til og med på brødet, fordi han synes ikke det gjorde noe at det var mugg, forteller Einars barnebarn, Mina Gerhardsen.

Et gryende engasjement, og en opprørskhet, førte også Gerhardsen østover. I 1920 dro han for å høre på kommunistlederne Lenin og Trotskij.

En tur som holdt på å koste Gerhardsen livet.

Da Gerhardsen var på vei fra Murmansk til Petrograd, begynte toget han satt i å brenne. Gerhardsen og hans reisefølge reddet livet ved å klatre ut gjennom vinduene.

Til tross for en dramatisk ankomst, ble turen en opptur for Gerhardsen, som lot seg inspirere av de kraftfulle sovjetiske talerne.

Da Gerhardsen returnerte, klistret han et bilde av Lenin på veggen hjemme. Faren, Gerhard Olsen, rev rasende ned bildet. Slike personer skulle han ikke ha i sitt hjem.

Men arbeiderklasserevolusjonen var allerede i gang – både for det norske samfunnet, og for Einar.

– Hvor er det egentlig du bor?

Etter hvert utviklet Einar Gerhardsen seg til å bli en av Norges mektigste personer, med tre perioder som statsminister bak seg. Allikevel lot han ikke statusen påvirke egne verdier.

Han satte pris på det enkle liv og likte å tilbringe tid på hytta i Nordmarka. Hans hjem var en leilighet på Tøyen – som riktignok var en del større enn gjennomsnittsboligen på den tiden.

Dette ble også lagt merke til av naboene i øst.

I 1964 var lederen av Sovjetunionen, Nikita Khrusjtsjov, i Oslo. På statsbesøket var Gerhardsen opptatt av å vise fram noe han var stolt av, nemlig hovedstadens boligutvikling.

Hele følget dro derfor opp til Bøler i Oslo, hvor de stoppet foran noen høyblokker. Der spør Gerhardsen om Khrusjtsjov ønsker å se en av leilighetene.

Etter litt betenkningstid, peker Khrusjtsjov oppover.

I oppgang B, i syvende etasje, ringer det på hos en av beboerne. Ut kommer en husmor, kledd i blomstrete morgenkjole og tøfler. Norges statsminister rekker ut hånda for å hilse.

– Einar Gerhardsen. Jeg har med meg Khrusjtsjov her. Kunne vi få se litt på leiligheten din, gjenforteller Gerhardsens sønn, Rune Gerhardsen.

– Og hun blir jo helt slått ut, og holder på å dævve!

I løpet av statsbesøket, rakk også Gerhardsen å invitere Khrusjtsjov hjem til sin egen leilighet på Tøyen.

Etter å ha gått opp trappene, og inn i entreen, ser Khrusjtsjov seg rundt og sier:

– Her er det ikke så verst, men hvor er du egentlig bor?

Fra fange til statsminister

Noe av hva Gerhardsen huskes aller best for, er tiden etter krigens slutt. I 1945 var behovet stort for en samlende profil, som kunne lede gjenoppbygging av «nye Norge».

Gerhardsen viste seg å være rett mann til rett tid.

Allikevel ble Gerhardsens tiltredelse som statsminister av enkelte regnet som et slags statskupp.

– Vi har flere eksempler på at Einar Gerhardsen kunne være veldig brutal i sin politiske gjerning. Han avsatte jo statsminister Johan Nygaardsvold og tok selv jobben, sier redaktør Arne Strand.

Men før Gerhardsen i det hele tatt var i posisjon til å bli statsminister, så det mørkt ut.

– Gerhardsen satt flere år i fangenskap, og visste ikke om han kom til å overleve. Så gikk han rett inn i rollen som statsminister, sier Erling Borgen, journalist og dokumentarist, som står bak dokumentarserien «Einar».

Gerhardsen var blant de 100 første som kom til konsentrasjonsleiren i Sachsenhausen, Tyskland. Da han ankom, ble han fortalt at den gjennomsnittlige levetiden i leiren var tre måneder.

Hver dag, før de gikk inn i brakka for kvelden, stilte de norske fangene seg opp. Forfrosne, fillete og sultne, mintes de sine døde venner.

Gerhardsen satt i Sachsenhausen i tre år.

Fangenskapet skulle vise seg å være starten på Norges gjenoppbygging i tiden etter andre verdenskrig, noe Borgen fascineres av.

– Her satt folk innesperret i konsentrasjonsleirer i Tyskland og Norge mens de laget et politisk program for etterkrigstiden i Norge. Også gjennomførte de det.

Aldri tidligere sett

Selve dokumentet Einar Gerhardsen og flere politikere laget i fangeleirene, som beskriver den politiske planen for Norge etter 1945, er nå gjort tilgjengelig for offentligheten.

Torgunn Lieungh, Gerhardsens datter, har aldri latt seg intervju om sin far før hun nå figurerer i Erling Borgens dokumentarserie:

– Da jeg var på besøk hos Torgunn, åpnet hun en kiste. Den inneholdt bilder, dokumenter, utkast til taler og etterkrigsprogrammet, som ingen tidligere hadde sett. Nå finnes de i offisielle arkiver, slik at flere kan se dem, sier Borgen.

Borgen er opptatt av at et nytt publikum skal få kjennskap til Einar Gerhardsen, kjent som «landsfaderen».

– Mange kjenner ikke til ham, til tross for at han er den statsministeren som har sittet lengst, sier Borgen.

– Det er viktig å vise nye generasjoner i Norge hvem vi står på skuldrene til.

«Einar» har premiere søndag 15. september på NRK1 kl. 20.05 og i NRK TV. Se alle fire episodene i NRK TV allerede nå.