Hopp til innhold

Endrer Grunnloven: – Noen kan forsøke å ta kontroll over domstolene

Norge frykter en utvikling som i Polen og Ungarn og endrer Grunnloven. En «sterk mann» skal ikke lenger kunne få med seg noen få på å ta kontroll over domstolene.

Eidsvold 1814

Det svake punkt i 1814: Grunnlovsforsamlingen sikret ikke domstolene godt nok, mener dagens politikere

Foto: Wikimedia Commons

Vi feirer Grunnloven på 17. mai, men den har en alvorlig svakhet.

– Jurister i utlandet er overrasket over hvor svakt domstolene er vernet i Norge. Nå gjør vi noe med det, sier saksordfører i Stortinget, Frode Jacobsen (Ap).

Tirsdag stemmer trolig et enstemmig storting for bedre vern av domstolenes uavhengighet i Grunnloven.

NRKVALG23-oslo-ap

Frode Jacobsen (Ap) er saksordfører i Stortinget

Foto: NRK

Verner seg mot «populist»

– Både i Polen, Ungarn og USA har vi sett at domstolene har kommet under press. Det kan være populister eller noen andre som forsøker å ta over kontrollen, sier Peter Frølich i Høyre.

– Vi gjør største endringen på dette feltet siden 1814. For eksempel må regjeringen nå innhente et uavhengig råd på hvem som bør utnevnes som dommere, fortsetter Frølich.

Viktig vern av dommere

Dommerforeningen og leder Kirsten Bleskestad har jobbet for endringen lenge. Den ble også foreslått av Domstolkommisjonen.

Kirsten Bleskestad

Kirsten Bleskestad er leder i Dommerforeningen

Foto: Benjamin Danielsen / NRK

– Grunnlovsvernet er ikke tilstrekkelig godt, vi har for få og for enkle bestemmelser om domstolene i Grunnloven. Domstolene har ikke det vernet som er helt nødvendig i en rettsstat.

– Hva kunne skjedd hvis en makthaver ville utnyttet situasjonen i Norge?

Da kunne en demokratisk stat raskt bli bygget ned. Vi ville da ikke hatt demokratiske domstoler. De ville kanskje også bygd ned den uavhengige pressen. Og da vil faren for å få et helt annet samfunn være ganske stor, sier Bleskestad til NRK.

Flertall

Hun og domstolskommisjonen har blitt hørt. En endring ble fremmet i forrige stortingsperiode. Nå vedtas den 21. mai og kommer inn i Grunnloven. Trolig blir det enstemmig.

Det som har skjedd ute i verden, har påvirket.

– Vi har sett i for eksempel Polen at noen politikere har begynt å endre aldersgrensen for å bli kvitt brysomme dommere. De reduserte aldersgrensen og tvang dommere ut. Det skal man ikke kunne gjøre uten videre, og nå har vi slått det fast i Grunnloven, sier Peter Frølich.

Peter Frølich

Peter Frølich foreslo Grunnlovsendringen første gang

Foto: Ole Berg-Rusten

Dermed kan dommerne i Høyesterett sitte til de er 70. Med Grunnloven i hånd.

– Det som har skjedd i Polen og Ungarn har skremt mange. Nå sikrer vi også at domstolene har en uavhengig administrasjon, sånn at regjeringen ikke kan gå inn og ta tilbake styringen direkte over domstolene. Så det er mye bra som gjøres på tirsdag i Stortinget, sier Frode Jacobsen.

AKTUELT NÅ