Endrer frikortordningen – 1 million nordmenn må betale mer i egenandel

«Stygt gjort å gjøre det dyrere å være syk», mener Arbeiderpartiet. «Dønn usosialt», sier Frp. Forslaget om å slå sammen egenandelstakene får slakt av opposisjonen

Statsbudsjettet 2021

FRIKORTENDRING: Regjeringen får kritikk for de foreslåtte endringene i frikortordningen. Helseminister Bent Høie sier ordningen blir enklere og bedre for dem som i dag har størst helseutgifter.

Foto: Heiko Junge / NTB

Regjeringen omtaler endringen av frikortordningen som en forenkling.

– Vi vil gjøre frikortordningen enklere for brukerne, og skjerme de som har høyest utgifter til helse, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie, i pressemeldingen fra regjeringen.

Dagens ordning opererer med to egenandelstak.

  • Egenandelstak 1 (2460 kroner):
    Omfatter utgifter til lege, psykolog, sykehusbehandling, laboratorier og røntgen og medisiner på blå resept.
  • Egenandelstak 2 (2176 kroner):
    Omfatter utgifter til fysioterapi, behandling av tannsykdommer, rehabiliteringsopphold og behandlingsreiser i utlandet.

Fra neste år foreslår regjeringen å slå sammen de to takene til ett felles egenandelstak på 3183 kroner.

NRK forklarer

Hvorfor er statsbudsjettet viktig?

Vi får se hvor mye Norge har å rutte med

Statsbudsjettet viser hvor mye penger regjeringen tror vil gå inn og ut av statens lommebok. Da får vi se hvor mye regjeringen vil bruke på for eksempel syke, skolebarn og hjelp til bedrifter. 

Vil bruke 1.515 milliarder kroner

Regjeringen tror staten vil få inn 1.242 milliarder neste år, og at utgiftene vil være på 1.515 milliarder kroner. De største utgiftene er trygd, pensjon og helsevesenet. 

Hvor mye har vi egentlig å gå på?

Norge får så mye inn i skatter, avgifter og oljepenger, at staten kan bruke nesten tre ganger så mye penger på hver innbygger, som Sverige og Finland. 

Men hvorfor sier politikerne at vi må spare inn da?

Selv om Norge er i en privilegert situasjon i verdenssammenheng, vil det fremover være mindre penger å hente fra olje. Vi er også færre i jobb og flere som får penger av staten. 

Hva betyr det for meg?

Politikerne må på sikt kutte i tilbud som vi setter pris på i dag, eller få inn mer penger fra skatter og avgifter. Det kan utløse store politiske debatter. I 2021 vil regjeringen for eksempel at folk skal betale mer i egenandel for å bruke helsevesenet. Det blir dyrere å fly og å kjøre bil fordi avgiftene settes opp. 

Hvor mye av oljeformuen vil regjeringen foreslå å bruke?

Oljefondet er på 10.500 milliarder. Regjeringen planlegger å bruke 313 milliarder kroner i 2021. Politikerne har som mål at statsbudsjettet ikke skal bruke mer enn 3 prosent av forventet avkastning over tid av formuen.

Hvordan kan politikerne planlegge 2021, hvis ingen vet når koronakrisen er over?

Regjeringen og Stortinget plikter å planlegge hvor mye penger som går inn og ut av staten neste år. Regjeringen må bruke milliarder mer enn normalt på dagpenger, vaksiner og sykehus. 

Hvem bestemmer hvordan budsjettet ser ut?

I ett år jobber regjeringen med å lage et statsbudsjett. Men det er et flertall av våre folkevalgte på Stortinget som har makten til å vedta budsjettet. Arbeiderpartiet er for eksempel sterkt uenig i at regjeringen vil senke formueskatten. Frp mener avgiftene på alkohol og tobakk må ned. 

Hvor mektige er regjeringspartiene i Stortinget?

Krf, Høyre og Venstre har bare 61 av 169 seter på Stortinget. Det betyr at hvis de andre partiene ikke er fornøyde, må budsjettet endres for å bli vedtatt. 

Får fylket mitt eller kommunen min bestemme noe?

Når regjeringen forbereder budsjettet, får alle fylker og kommuner si hva de trenger. Men det er representanter fra regionen din som må ta kampen i Stortinget. 

Når vet vi hva som kommer i regjeringens forslag til statsbudsjett?

Onsdag klokken 08.00 vil regjeringen publisere de viktigste nøkkeltallene fra statsbudsjettet på regjeringen.no. Klokken 10.00 vil hele budsjettet bli tilgjengelig.

Hvorfor kommer også partiene med egne budsjett?

Med de alternative budsjettene til partiene viser hvordan de ville styrt norsk økonomi dersom de kunne bestemme helt selv. Da får velgerne se hva partiene vil kjempe for i forhandlingene om budsjettet.

Når må budsjettet vedtas?

Stortinget må bli enige om budsjettet før det nye året starter. Hvis partiene ikke blir enige, vil Norge havne i en budsjettkrise.

Hva skjer etter at statsbudsjettet er vedtatt?

Statsbudsjettet gir regjeringen fullmakt av Stortinget til å styre landets økonomi. Regjeringen har plikt til å følge budsjettet, selv om regjeringen ikke er enig i alt som ble vedtatt. 

Bruker politikerne for mye oljepenger under koronakrisen?

Ja, de bør heller få ned utgiftene mer
35%
Nei, vi trenger å bruke mye penger nå
65%

1 927 stemmer

Én million må betale mer

Regjeringen anslår at de 188.000 nordmennene som i dag når begge tak, vil spare 1453 kroner på den nye ordningen.

De som derimot når tak 1, men ikke tak 2, vil få en maksimal ekstrautgift på 723 kroner årlig. Dette omfatter 1,1 millioner nordmenn.

De som i dag ikke når noen av takene, vil være uberørt av endringen. Ifølge regjeringen dreier dette seg om drøyt 2,2 millioner mennesker.

I tillegg til at egenandelstaket justeres utfra forventet lønnsvekst, foreslår regjeringen et ytterligere påslag på 252 kroner. Disse ekstra pengene skal brukes til «ytterligere skjerming av utsatte grupper som vil kunne få utfordringer med høyere egenbetaling».

Av totalt 60 millioner kroner får kommunene 50 millioner og Hesledirektoratet 10 millioner for å utrede skjermingsordninger for de utsatte gruppene.

I Oslo har kommunen kjøpt inn frikort til innbyggere med høye utgifter og dårlig økonomi, men det er opp til hver enkelt kommune hvordan de vil bruke pengene.

– Dyrere å være syk

Fra talerstolen på Stortinget gikk Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug umiddelbart ut mot forslagene til endring av frikortordningen.

– Vi ser at det sendes en ekstraregning til syke mennesker som er dønn usosialt. Det rammer mest de som har minst, sier Listhaug.

Helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet Ingvild Kjerkhol mener budsjettforslaget som helhet gjør det dyrere å være syk og billigere å være milliardær:

– Det er stygt gjort at de nå gjør det dyrere å være syk. I tillegg legger opp til en økning i taket på 250 kroner over den generelle prisstigningen. Det er en økt bør for de som trenger medisiner og behandling og er grunnleggende urettferdig, sier Kjekhol til NRK.

Finansminister Jan Tore Sanner avviser kritikken om at endringen er usosial.

– De som har de aller største helseutgiftene vil få lavere egenandeler med det forslaget vi har lagt frem. En del av oss andre må regne med å betale litt mer.

– Vi får også på plass en egen skjermingsordning som skal ivareta de mest sårbare. Blant annet slik Oslo har innført, sa Sanner i Stortinget.

Høie: Håper ikke Frp torpederer

Generalsekretær i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Lilly Ann Elvestad sier til NRK at de i høringsrunden var positive til en sammenslåing av takene, forutsatt at egenandelstaket ikke økte.

– Den økningen som kommer nå er høy. Det er folk som allerede er syke som nå må dekke reduksjonene for de som når tak 1 og tak 2. Dette kommer vi til å følge videre, sier Elvestad.

Helseminister Bent Høie (H) sier til NRK at de er åpen for å diskutere med Frp om hvor høyt egenandelstaket på den nye ordningen bør være.

– Men jeg håper virkelig ikke at de torpederer denne betydelig forbedre skjermingen av de som har de virkelig store utgiftene, sier Høie til NRK.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger