En million nordmenn har nedsatt hørsel

Stadig flere nordmenn blir tunghørte. For første gang har vi fått tall på hvor mye hørselstap koster det norske samfunnet.

Undersøkelsen er gjort av Oslo Economics for Hørselshemmedes Landsforbund, HLF.

Dårlig hørsel rammer folk i alle aldere, og en million nordmenn har problemer med hørselen, målt på beste øre, ifølge HLF.

Defineres hørselstapet som hørselsnedsettelse på minst ett øre, anslås det at så mange som 36 % av befolkningen har en hørselshemming.

– Vi snakker om to milliarder kroner i produksjonstap per år. Hvert år taper vi 70.000 dagsverk med arbeidsinnsats, som følge av redusert hørsel. Legger vi verdien av tapt livskvalitet på toppen, er vi oppe i 37 milliarder kroner.

Det sier generalsekretær i HLF, Henrik Peersen. Han er overrasket over de høye tallene. Samtidig stemmer de med tall fra land vi sammenligner oss med.

Tilrettelegging på jobben

Undersøkelsen viser at enkle tiltak og tilretteleggelse i arbeidslivet, kunne spart samfunnet for store summer.

– I det øyeblikket man får forståelse for hva en hørselshemming innebærer, både hos arbeidstaker og arbeidsgiver, og har vilje til å gjøre mindre tilpasninger i arbeidsdagen, vil det være lettere å stå lenger i arbeidslivet med hørselstap, sier Peersen.

Tiltak som god møtekultur og referatskriving fra møter, betyr mye for folk som hører dårlig. I tillegg fungerer åpent kontorlandskap dårlig for dem som har problemer med hørselen.

– Det handler også i stor grad om å være åpen om hørselstapet, og at arbeidsplassen håndterer dette på en imøtekommende måte, sier Peersen.

Han legger til at hørselstap er forbundet med mye skam. Mange prøver å skjule at de hører dårlig.

Rammer unge og gamle

Mange av oss utsettes daglig for skadelig støy. Vi har musikk på ørene hele tiden, og flere jobber i arbeidsmiljøer hvor det er for mye lyd. Det fører til slitasje på hørselen, som gjør at mange etter hvert hører dårligere.

– Vi blir flere som får skader på hørselen fordi vi omgås støy på en uvettig måte, sier Henrik Peersen.

– Hørselsskader er en av de raskest voksende folkehelseutfordringene vi har i dag, og de rammer folk i alle aldere. Mange av oss har en hørselsskade og redusert hørsel, uten å være klar over det, sier Hørselsforsker ved Sintef, Tron Vedul Tronstad.

– Det er ikke noen tvil om at vi hører dårligere når vi blir eldre. Men mye av skadene vi ser, er en opphopning av småskader i løpet av livet. Det finnes mørketall, og jeg tror alderen får urettferdig mye skyld i forhold til hørselsskader, sier Tronstad.

Tall fra WHO viser at omtrent halvparten av ungdom i høyinntekts- og middelinntekstland hører musikk på et skadelig høyt volum gjennom headset og øretelefoner.

40 prosent av unge er også utsatt for et skadelig lydnivå på utesteder og idrettsarrangementer.