NRK Meny
Normal

Truer med søksmål for å stanse narkohundbesøk

Politiets uanmeldte besøk med narkotikahunder er lovstridig, hevder Elevorganisasjonen. Nå varsler de søksmål mot staten.

Narkohund

UVELKOMMEN: Politiet besøker fra tid til annen videregående skoler med narkotikahunder som denne, uten at de har konkrete mistanker om at elevene har narkotika.

Foto: NRK

Politiet besøker jevnlig videregående skoler med narkotikahunder, uten at de har konkrete mistanker om at elevene har narkotika.

Elevorganisasjonen mener dette er klart lovstridig, krenkende og bidrar til mistenkeliggjøring av elevene.

– Må ha konkrete mistanker

– Det ville aldri ha skjedd på en arbeidsplass, påpeker Liv Andrea Holm Heide, som er leder av Elevorganisasjonen.

Liv Andrea Holm Heide

Liv Andrea Holm Heide, som er leder av Elevorganisasjonen sier politiet ikke bare kan komme på skolene med narkohund uten at de har konkrete mistanker om at elevene har narkotika med seg.

Foto: Svein Ommundsen / NRK

Hun forteller at elevene har sagt at de oppfatter politiets besøk som ubehagelige og skremmende, og at de nå ønsker å reise søksmål mot Justisdepartemenet for å få praksisen opphevet.

Politiet må ha konkrete mistanker for å få lov til å ransake noen i henhold til Straffeprosessloven.

– Vi mener at narkorazziaene er et brudd på elevenes rettssikkerhet, fordi det ikke foreligger noen skjellig grunn til mistanke, forklarer hun.

I brevet til departementet hevder Elevorganisasjonen at skolerazziaene også er brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs barnekonvensjon.

Skriver under på «frivillighetskontrakt»

I dag får foreldre og foresatte tilbud om å skrive under på en erklæring der de godtar forebyggende politibesøk med narkotikahund minst en gang i året. Det innebærer at elevene står fritt til å forlate klasserommet dersom politiet kommer på besøk.

– Hvorfor er det likevel problematisk?

– Ved å svare nei, så føler mange elever seg stigmatisert i klasserommet. De får beskjed om at de må snakke med rådgiver, rektor og liknende, noe som fører til at dette overhodet ikke blir frivillig, svarer Heide.

Advokat Jon Wessel-Aas har skrevet prosessvarselet til Justisdepartementet på vegne av Elevorganisasjonen.

Han sier at et samtykke underskrevet hvert skoleår, ikke erstatter det juridiske grunnlaget i loven som må være til stede dersom politiet skal kunne gjennomføre en razzia eller undersøke om noen er i besittelse av narkotika.

– Det er en grunn til at du og jeg ikke skal finne oss i at politiet kan si: «Hei, nå vil jeg finne ut om du lukter narkotika», enten du er hjemme, på gata eller i skolen. Dette må også gjelde elever, sier Wessel-Aas til NRK.

– Fremstår som om du har noe å skjule

Advokat Jon Wessel-Aas

Advokat Jon Wessel-Aas sier det er en stor belastning for elevene å si at de ikke ønsker å la seg sjekke for narkotika foran medelever og lærere.

Foto: Amund Aune Nilsen / NRK

Advokaten mener også at skjemaet elevene eller deres foreldre skriver under på er misvisende.

– I skjemaet får de opplyst at politiet kan komme og demonstrere bruk av narkotikahund på skolen. Vi mener at det ikke er det som skjer, sier han.

– Denne måten er nesten verre, og setter elevene i en veldig vanskelig situasjon. Aksjonene skjer uten varsel. Politiet kommer på skolen uten skjellig grunn til mistanke, og sier at det er helt frivillig å være med. Du må dermed rekke opp hånda foran lærere og elever og si at du ikke samtykker. Dersom du motsetter deg vilkårlig ransaking, så fremstår det som du har noe å skjule, forklarer han.

Ifølge Wessel-Aas blir det dessuten et ytterligere press på elevene under 18 år fordi de må involvere foreldre i skjemaet som skal underskrives. Han peker også på frykten som kan oppstå blant elever som kommer fra hjem der andre familiemedlemmer bruker narkotika.

– Da har du god grunn til å være redd for at en hund markere på deg foran alle de andre elevene og lærerne, med alt det medfører av ryktespredning og annet, sier Wessel-Aas.

Rektorer vil beholde ordningen

NRK har i dag snakket med flere rektorer på videregående skoler i Oslo, som ikke vil intervjues av frykt for å stigmatisere sin egen skole, men budskapet er at den forebyggende effekten ved politihundbesøk her må veie tyngre enn at enkelte elever kan oppleve det som ubehagelig.

En rektor sier det slik: «Trafikken gjør muligheten for en fartskontroll at bilistene senker farten. Det samme prinsipp må gjelde her, når målet vårt er et rusfritt skolemiljø».

– Bør ikke den forebyggende effekten mot narkotika i skolen her overstyre personvernhensyn?

– Elever og unge er noen av de mest sårbare vi har i samfunnet. De er ofte ikke klar over sin rettssikkerhet og hva de har krav på. Å tre et slikt ulovlig tiltak over dem som narkorazzia på skolen, ser vi som en lite hensiktsmessig metode, sier lederen for Elevorganisasjonen.

– Vi vil mye heller ha bedre helsesøstertilbud på skolen, bedre sosialpedagogiske rådgivere og et mye større fokus på dialog mellom lærer og elever for å plukke opp de som faktisk sliter og trenger hjelp istedenfor å stigmatisere alle, legger Heide til.

Taust fra Justisdepartementet

Den saksøkte parten har frist til 20. august med å svare på prosessvarselet fra Elevorganisasjonen. De ønsker ikke å kommentere saken i dag.

– Vi vil naturligvis gi et svar på dette, skriver kommunikasjonsrådgiver Tonje Torsgard i en e-post til NRK.

– Justisdepartementet ønsker imidlertid ikke å forhåndsprosedere saken, og kan derfor ikke gå nærmere inn på hva svaret vil inneholde.

Elevorganisasjonen varsler søksmål mot Justisdepartementet på grunn av politiets narkorazziaer på skolen.

SE: Innslaget i Dagsrevyen.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger