Hopp til innhold

Eksperter kritisk til publisering av kart med norske militære anlegg

Nasjonal sikkerhetsmyndighet har publisert et digitalt kart med 239 røde punkter som viser hvor Forsvaret har sine anlegg – inkludert sensitive antenner og hemmelige installasjoner. Nettstedet Aldrimer.no forteller at flere eksperter er kritiske til publiseringen.

Kart over forbudssoner for luftfotografering fra NSM

Kartet som viser forbudssonene er søkbart, og kan vise både kart og flyfoto av områdene der det er forbudt å fly med droner. Kart: © 2018 Geodata AS – Statens Kartverk, Geovekst og Kommuner.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

De mener offentliggjøringen kan hjelpe fremmede etterretningstjenester og terrorister.

– Jeg synes det er veldig problematisk. Jeg synes kanskje ikke dette kartet burde vært lagt ut i det hele tatt, sier forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen til NRK.

Han har studert kartet som ble publisert på internett av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) i slutten av august.

Kartet viser Forsvarets anlegg og andre områder landet rundt med betydning for rikets sikkerhet.

Det er publisert av NSM for å vise hvor det er forbudt å fly med droner som tar bilder, video eller fanger inn data med andre sensorer.

Nupi-forsker Ståle Ulriksen

Ståle Ulriksen liker ikke det han ser på kartet, og mener det helst burde vært holdt unna internett.

Foto: Nupi

Ulriksen ved Sjøkrigsskolen mener derimot at kartet i seg selv kan bidra til å svekke sikkerheten, og etterlyser en mer grundig gjennomgang og debatt.

– Jeg skjønner at det er viktig å ha et forbud mot droner, men for meg virker det som man her har gitt vekk et veldig flott og nyttig etterretningsverktøy for dem som vil Norge vondt.
Det er rett og slett veldig mye informasjon der – som vil spare enhver etterretningsorganisasjon for veldig mye arbeid, sier forskeren til NRK.

Tidligere hemmeligholdte anlegg med i kartet

Kartet omtales bredt i dag av nettstedet Aldrimer.no, og til nettstedet forteller flere personer med bakgrunn fra Forsvaret at de er overrasket over publiseringen.

Fagfolk sier til nettstedet at kartet både kan brukes av terrorister og andre stater som driver etterretning mot Norge.

– Ved et kjapt søk finner du enkelt skjermingsverdige objekter. Dette er katastrofalt når det kommer til operasjonssikkerheten. Dette er å bekrefte mye av det Russland alt vet om oss. Jeg kan nesten ikke tro at de virkelig har gjort dette, sier kommandørkaptein og tidligere sjef for Sjøheimevernet, Svein Jarle Jacobsen til Aldrimer.no.

NRKs undersøkelser av kartet viser at det inneholder røde markeringer for områder som myndighetene tidligere har anstrengt seg for å holde hemmelig.

Blant annet er et anlegg ofte omtalt som regjeringens krigshovedkvarter.

Forbudsområde for dronefotografering i Vardø

Forbudsområdene vises med røde skraveringer både på kart og flyfoto i den digitale løsningen. Som her hvor den militære radaren i Vardø er markert. Kart: © 2018 Geodata AS – Statens Kartverk, Geovekst og Kommuner.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

Mens NRK intervjuer forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen klikker han seg rundt i kartet. Han er noe tilbakeholden med å fortelle for mye av det han ser fordi han ikke ønsker at noen med onde hensikter skal vite mer enn nødvendig.

– Nå zoomer jeg meg inn på steder i Norge der det finnes mange militære anlegg. Hvis man zoomer seg inn på Bodø f.eks., dukker det opp rundt ti punkter som er markert som forbudssoner. Så kan man klikke seg inn og se hva slags installasjoner dette er ved å se på kartet og flyfoto, sier Ulriksen.

Også flere av Etterretningstjenestens anlegg vises med helt nøyaktige koordinater.

Endrede droneregler

Bakgrunnen for at kartet legges ut på internett er endrede regler for flygning og fotografering fra droner i Norge.

Tidligere var det også forbud mot fotografering eller innhenting av data på andre måter fra luften over en rekke militære anlegg.

Men hvor disse anleggene lå var ikke offentlig kjent.

Drone

Droner brukes i dag både av profesjonelle aktører og hobbyflygere. Med seg kan farkostene ha både kamera og avanserte sensorer.

Foto: Ken Willy Wilhelmsen / NRK

Dette førte til et omfattende godkjenningsregime der de som skulle fotografere fra luften, med blant annet droner, måtte sikkerhetsklareres og få lisens fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Eller det måtte søkes om tillatelse fra NSM for hver enkelt fotografering slik at myndighetene skulle ha kontroll med at det ikke ble fotografert sensitive områder.

Dette førte blant annet til at Apple fikk nei da de ville lage 3D-visning av Oslo i kartløsningene sine.

Med nye regler vil det ikke kreves slik forhåndsklarering så lenge det ikke fotograferes over forbudssonene, og det bare brukes kameraer som fanger inn vanlig synlig lys.

– Det ble gjort en avveining av hvordan dette skulle reguleres. Dette kartet er innført for å kunne beskytte de mest sensitive områdene, men også kunne hente inn data til karttjenester og andre praktiske formål som vi alle sammen bruker i dag, forteller avdelingsdirektør for sikkerhetsstyring Frode F. Skaarnes i NSM til NRK.

Han forteller at formålet med kartet er å klargjøre hvor det er ulovlig å filme og fotografere både for dem som driver med droner som hobby, og andre.

– Kartet trengs for at både privatpersoner og selskaper skal vite hvor det er lov til å filme og fotografere fra luften, og hvor det ikke er lov, sier NSM-avdelingsdirektøren.

– Stort dilemma

Nettstedet Aldrimer.no skriver i dag om hvordan kartet viser norske militære områder og NATO-anlegg.

Dette mener flere eksperter skaper muligheter for folk med onde hensikter.

– Dette gir en mulighet til å finne og reise til disse områdene, og de vil nok også kunne undersøkes fra satellitter. Det er derfor et stort dilemma mellom å kunne håndheve forbudet mot droner, og hva man offentliggjør fra myndighetene. Jeg vil ikke slå fast hva som er riktig, men ser utfordringer, sier Ola Kaldager til NRK.

Ola Kaldager

Tidligere etterretningsleder Ola Kaldager mener det er både fordeler og ulemper med en slik åpenhet som dette kartet viser.

Foto: Kari Skeie / NRK

Kaldager er tidligere sjef for etterretningsavdelingen E14, og har bakgrunn fra Forsvaret og Etterretningstjenesten. Med sin bakgrunn tror han at russiske etterretningsoffiserer fort vil ta kartet med i sitt arbeid for å finne ut så mye som mulig om det norske forsvaret.

Han tror at de fleste av anleggene stort sett allerede er plottet på kart hos andre lands etterretningstjenester, men mener mer informasjon som dette alltid er nyttig for å bekrefte arbeidet – og at tjenester da sparer tid og ressurser.

Den tidligere etterretningslederen tror nok at det har vært gjort nøye vurderinger og at man har tatt et valg mellom flere onder.

NSM: – Vanskelig å benekte anleggs eksistens i dag

Kartet er laget på oppdrag fra Forsvarsdepartementet. Planen om å lage et slikt kart ble sendt ut på høring i oktober 2016.

Tunge høringsinstanser som E-tjenesten og PST har ikke motsatt seg publiseringen, men kommet med innspill om at detaljer om graderingsnivå eller anleggs innhold og aktivitet ikke måtte være med. Dette ble de hørt på i forskriften som trådte i kraft den 1. september i år.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet legger vekt på dette når de svarer på kritikken fra eksperter som Ståle Ulriksen.

Frode F. Skaarnes

Avdelingsdirektør Frode F. Skaarnes leder avdelingen i Nasjonal sikkerhetsmyndighet som har laget kartet.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

– Vårt kart viser rundt 250 røde prikker i dag, men de sier ikke noe om hva som er der og hvilken funksjon disse anleggene brukes. Dermed vil kartleggingen bare si noe om hvor sensitive områder ligger, men ikke hva de inneholder, sier avdelingsdirektør Frode F. Skaarnes til NRK.

– Så NSM avviser ikke at kartet kan brukes til kartlegging fra en fremmed etterretningstjeneste?

– Kartet kan på et vis indikere at det er 250 områder der man har noe man ønsker å skjerme, svarer Skaarnes.

Han understreker samtidig at kartet ikke inneholder alle sensitive anlegg. Reglene som kartet er laget etter gjør at spesielt sensitive områder kan holdes unna. Punktene som er i kartet er også lagt inn der i dialog med eierne av anleggene.

NSM-avdelingsdirektøren forteller at mye har endret seg fra tiden der man under den kalde krigen kunne holde det helt hemmelig at et militært anlegg eksisterte.

– Å benekte anleggs eksistens er nå veldig vanskelig siden satellittfoto er så lett tilgjengelig, sier Skaarnes.

Etterretningstjenestens base på Eggemoen markert som forbudssone i dronekart

Etterretningstjenestens base på Eggemoen utenfor Hønefoss var lenge en hemmelighet, men nå er den kjent både på Forsvarets nettsider og i dronekartet. Kart: © 2018 Geodata AS – Statens Kartverk, Geovekst og Kommuner.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

NSM har sett en utvikling der det utover 2000-tallet ble tilgjengelig mer detaljerte satellittfoto som dekket hele Norge. Disse er nå tilgjengelig for alle og enhver via kommersielle satellitter.

– Før de kommersielle satellittene gjorde sitt inntog retusjerte vi kart i Norge. Da hadde vi full kontroll over alt som ble fotografert fra lufta, og vi kunne tegne skog over steder der det var militære anlegg. Nå gir det ikke lenger mening å retusjere kart på den måten, forklarer han.

– Så hva er det dere fortsatt beskytter da?

– Vi vil hindre kartlegging av aktivitet ved anleggene, materiell og personell. Det er nå ofte viktigere enn bygningene i seg selv. For slikt vil kunne si noe om kapasitetene og hva de brukes til, sier avdelingsdirektøren og forteller at det blant annet er bakgrunnen for droneforbudet.

AKTUELT NÅ