Norskeide «Ocean Viking» har plukket opp 356 migranter, men vet ikke hvor de skal settes i land.
Skipet, hjemmehørende i Bergen, er nå i havområdene mellom Libya og Italia. Skipet leies av Leger Uten Grenser og den franske organisasjonen SOS Mediterranée. Målet er å hjelpe migranter i havsnød.
De fleste migrantene er plukket opp i redningsaksjoner utenfor Libysk territorialfarvann.
Skipets oppdrag har utløst debatt i det norske samfunnet.
Landinfo er norske myndigheters fagorgan for landkunnskap. De skriver rapporter om forhold i land som Norge mottar asylsøkere fra, og skal være uavhengige.
– Redningsskip påvirker smuglernes metoder
Landrådgiver Geir Juell Skogseth på Afrika-desken har fulgt situasjonen i Libya i mange år, og baserer seg i sine uttalelser på forskningsrapporter om tematikken.
Han ønsker ikke å kommentere «Ocean Viking» spesielt, men sier generelt at på bakgrunn av rapporter fra Global Initiative against Transnational Organized Crime og Institute for Security Studies at tilstedeværelsen av redningsskip i farvannene utenfor Libya påvirker valgene til smuglerne og migrantene.
Landrådgiver Geir Juell Skogseth i Landinfo har fulgt migranttrafikken fra Libya i mange år.
Foto: Tormod Strand / NRK– Det er en av de faktorene som påvirker. Når det for noen år siden var mange redningsskip ute i Middelhavet, så var det lettere for menneskesmuglerne å få migrantene fra den libyske kysten og over til Schengen-området, til Europa, sier Skogseth.
I dag er det svært få redningsskip i Middelhavet.
– Sånn som situasjonen er nå så er det vanskeligere, fordi menneskesmuglerne må føre migrantene lenger over havet. De kan ikke lenger kalkulere med at det er redningsskip der ute som venter på dem i rom sjø, sier Skogseth.
– Så det er ikke noen tvil om at tilstedeværelse av redningsskip påvirker trafikken av migranter over Middelhavet?
– Det er en av de faktorene som påvirker trafikken over Middelhavet, ja.
Her avsløres smuglerne: Dette er video fra Frontex, som avdekket en smuglingsoperasjon fra Libya i sommer. Et moderskip, i dette tilfellet en fiskebåt, med en liten båt på slep oppdages. Nær kysten av den italienske øya Lampedusa så kommer migrantene ut fra fiskebåten, og går over i den mindre båten, totalt 81 migranter. Fiskebåten snur så i retning Libya, mens den lille båten styrer mot Lampedusa. Menneskesmuglerne ble senere arrestert.
Flere smuglere med flere redningsskip
Etter et skipsforlis i Middelhavet i oktober 2013, der over 300 migranter druknet, satte Italia i gang operasjon Mare Nostrum. En operasjon som skulle hindre drukningsdød, og samtidig bekjempe menneskesmugling.
Mange redningsskip lå klare rett utenfor kysten av Libya for å ta om bord migranter. Året etter tok 170.000 migranter seg over fra Libya til Italia. Dødstallene steg, i absolutte og relative tall, tross omfattende redningsvirksomhet.
Denne operasjonen påvirket hvordan smuglerne opererte, skriver forskerne Tuesday Reitano og Peter Tinti i en artikkel for Institute for Security Studies fra 2015. Dette er også beskrevet i en rapport fra 2017, fra den anerkjente maltesiske forskeren Mark Micallef.
Før hadde smuglerne fraktet migranter til kysten av Italia og Malta, 160 nautiske mil (296 km) fra den libyske kysten. Nå trengte de kun å frakte migrantene ut av Libyas territorialfarvann, 12 nautiske mil (22 km).
Dette gjorde at båtene med migranter ikke trengte å være så sjødyktige, utgiftene til bensin kunne reduseres, og båtene trengte ikke noe mannskap. Resultatet var at langt flere startet med menneskesmugling. Smuglere skiftet ut fiskebåter med dårlige gummibåter, importert fra Kina. Det reduserte investeringskostnadene. Og prisene gikk ned, for migrantene.
Skogseth sier det blir vanskeligere og mer kostbart for menneskesmuglerne å ta migranter hele veien over til Italia, enn det er å frakte migranter rett utenfor libysk territorialfarvann.
– Disse ekstra kostnadene må migrantene betale, sier Skogseth.
Bildet viser migranter like før de blir reddet av Ocean Viking.
Foto: Hannah Wallace Bowman / Leger Uten Grenser– Flere andre faktorer er viktige
Redningsaksjonene som norskeide «Ocean Viking» har stått bak denne sommeren, har foregått 40 til 60 nautiske mål utenfor kysten.
Leger Uten Grenser mener forskningen ikke gir et entydig svar, på forholdet mellom redningsskip og migrantstrøm.
– Det som i størst grad påvirker menneskers flukt over Middelhavet er situasjonen i Libya, der forholdene for flyktninger og migranter er sjokkerende. Menneskene flykter fra vold, tortur, vilkårlig fengsling og utpressing, sier president i Leger Uten Grenser Karine Nordstrand.
– Mange vil, forståelig nok, legge ut på havet når risikoen for å dø er lavest, men da er det er en rekke faktorer som spiller inn. Tall fra UNHCR, IOM og ISPI viser at det henger sammen med temperatur og vindforhold, og ikke tilstedeværelsen av uavhengige redningsskip. Det finnes ingen forskning som beviser at frivillig søk og redning virker på den ene eller andre måten, sier Nordstrand.
Tallene på migranter som kommer til Italia, har falt drastisk de siste årene. De tre største landgruppene som i år kommer er fra Tunisia, Pakistan og Elfenbenskysten. Så langt i år er det kommet 4393 migranter sjøveien til Italia, ifølge FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR.
– Redd for signaleffekten
Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) mener disse tallene viser at de fleste som kommer, ikke har noe grunnlag for asyl i Europa.
– Veldig få fra disse landene vil ha krav på asyl i Europa, sier Kallmyr til NRK.
Kallmyr er bekymret over signaleffekten redningsskip som Ocean Viking gir på migrantstrømmen.
– Hvis det blir gitt et inntrykk at det nå er åpnet en dør til Europa, og hvis i tillegg de som nå kommer og som ikke har grunnlag for asyl, ikke blir raskt returnert, så vil flere reise inn til Libya, og flere vil prøve å komme seg over Middelhavet, mener Kallmyr.
Dette er noe av bakgrunnen for at den norske regjeringen denne uken sa nei da Frankrike spurte om Norge kunne ta imot en andel av de over 500 migrantene som nå er om bord på to redningsskip i Middelhavet.
