Ap skulle ettergi eiendomsskatt i Oslo: Her er fasiten

På tre år har kun seks huseiere fått ettergitt eiendomsskatt i Oslo. Kommunen brukte over to år på behandling av søknader fra folk i en vanskelig livssituasjon.

Raymond Johansen

STOR VILLA, LAV SKATT: Fordi byrådsleder Raymond Johansen (Ap) bor på østkanten, betaler han bare tre tusen kroner i eiendomsskatt, til tross for høy inntekt og stor villa.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

En ny, intern evaluering fra Oslo kommune viser at boligeiere ikke skal slippe eiendomsskatt, hvis begrunnelsen er lav inntekt.

Under valgkampen for fire år siden var meldingen fra Raymond Johansen i en valgkampvideo, at kun folk med mye penger skulle betale eiendomsskatt. Etter hvert innrømmet partiet at uttalelsen var upresis, samtidig ble det understreket at de med særskilte behov, skulle få redusert eller ettergitt skatten.

Etter at eiendomsskatten ble innført av nåværende byråd i 2016, har seks søknader blitt innvilget helt. Én søknad er delvis innvilget med 50 prosent nedsettelse, viser evalueringsrapporten.

Vedtak basert på skjønn

– Det er helt håpløst at det er så vanskelig å få ettergitt eiendomsskatten. Og det er mange huseiere med lave inntekter som etter hvert har fått høy skatt, sier Øystein Sundelin, finanspolitisk talsperson i Oslo Høyre.

Øystein Sundelin

– URETTFERDIG BEREGNINGSMÅTE: Høyres finanspolitiske talsmann, Øystein Sundelin, mener eiendomsskatten er for vilkårlig.

Foto: Olav Juven / NRK

Til sammen har Oslo kommune fått 60 søknader om ettergivelse av eiendomsskatt, med begrunnelse i Eiendomsskatteloven § 28. Hvordan man søker, er vanskelig å finne ut av, det finnes ikke noe skjema.

Vilkårene for å ettergi eiendomsskatt i eiendomsskatteloven er uklare. Loven slår fast at det må foreligge «særlige grunnar» og det må være «særs urimeleg» å kreve inn hele eiendomsskatten.

Loven gir heller ingen faste kriterier for når det er hjemmel til å sette ned eller ettergi skatten.

Selve avgjørelsen om ettergivelse er såkalt skjønnsmessig. Det er opp til politikerne i byrådet å si ja eller nei.

Mener nåløyet er for trangt

I rapporten om ettergivelse av eiendomsskatt, som var oppe i byrådet torsdag, står det:

«Ved en langvarig tilstand har skattyter plikt til å innrette seg og sin økonomi med tanke på finansiering av alle utgifter eierskap av en bolig medfører, herunder også eiendomsskatten.»

Permanent dårlig økonomi er altså ikke nok for å slippe skatten.

I Huseiernes Landsforbund er de ikke overrasket over funnene i rapporten. Generalsekretær Morten Meyer sier:

Morten A. Meyer

– HÅPLØST TRANGT NÅLØYE: Morten Meyer i Huseiernes Landsforbund mener det er feilslått med en skatt som ikke tar hensyn til betalingsevne.

Foto: Huseiernes Landsforbund

– Saken fra byrådet bekrefter at nåløyet for å få ettergitt eiendomsskatt er så trangt at det nærmest er umulig å komme gjennom.

To år på en søknad

I rapporten Oslo byråd hadde til orientering torsdag 23. mai står det:

«I enkelte tilfeller har det tatt over 2 år å behandle søknaden ferdig, på grunn av manglende rutiner og at det har tatt tid å innhente tilstrekkelig dokumentasjon.»

Innholdet i søknadene er unntatt offentlighet, men etter det NRK erfarer er det kun personer med en midlertidig vanskelig livssituasjon som innvilges unntak, f.eks. en som soner i fengsel.

Hvor store summer det er snakk om, er heller ikke offentliggjort. Alt har kommunen valgt å unnta offentligheten.

En vestkantskatt

Finansbyråd i Oslo Robert Steen skriver i en e-post til NRK: Heldigvis har det vært relativt få søknader om ettergivelse eller nedsettelse av eiendomsskatt, noe som tyder på at de fleste har råd til å betale fellesskapsbidraget det her er snakk om.

Robert Steen

– DE FLESTE HAR RÅD: Finansbyråd Robert Steen mener ordningen om ettergivelse fungerer etter hensikten.

Foto: Olav Juven / NRK

Høyres Sundelin påpeker at to helt identiske hus, med tilnærmet samme markedsverdi, kan betale to helt ulike summer i eiendomsskatt. Det er slik skatten er utformet.

På østkanten er markedsverdi på husene langt lavere enn i vest, det gjør at Raymond Johansen kun betaler 3500 kroner i eiendomsskatt, til tross for stort hus og høy inntekt.

På andre kanten av byen er eiendomsskatten langt høyere. Der opplever minstepensjonister å betale tusen kroner i måneden, selv om de bor i gamle, slitne rekkehus.

De med hybel i kjelleren får fritak

Evalueringsrapporten omhandler kun saker der unntak søkes på grunnlag av Eiendomsskatteloven.

For i tillegg er det mange villaeiere som har fått fritak eller delvis fritak fra eiendomsskatt. For de med flere boenheter i samme hus, er det muligheter for redusert skatt. En villa med en hybel i kjelleren kan få dobbelt bunnfradrag, mens en villa med to hybler i kjelleren kan få trippelt fradrag. Det gjør at flere villaeiere betaler svært lite i eiendomsskatt, selv når de bor på vestkanten.

Rådhuskaia i Pipervika, Oslo

POLITIKERNE BESTEMMER: Det finnes ingen klare regler ettergivelse i Eiendomsskatteloven paragraf 28. Etter en byråkratisk behandling, er det politikerne som gjør det endelige vedtaket, ofte er vurderingen skjønnsmessig.

Foto: Andreas de Brito Jonassen / NRK

SISTE NYTT

Siste meldinger