Hopp til innhold

Denne pusen er ikke lenger utrydningstruet

Over 10.000 dyrearter arter står i fare for utryddelse. Men alt håp er ikke ute. Her er noen av av artene som har fått livsgnisten tilbake.

Unge iberiske gauper avbildet i 2018, Donana National Park.

UTENFOR LIVSFARE: Endringen i status er et resultat av mangeårig innsats og samarbeid mellom både EU, myndigheter, frivillige organisasjoner og lokalbefolkningen.

Foto: AP

CO₂ i atmosfæren
426,9 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

På starten av 2000-tallet var kattedyret kun et værhår unna utryddelse.

To tiår senere har den iberiske gaupen kjempet seg tilbake – uten nebb, men definitivt med klør.

Torsdag kunngjorde ICUN at gaupearten, også kjent som pantergaupe, blitt nedgradert på den globale rødlisten over utrydningstruede arter.

En iberisk gaupe blir sluppet fri i arana-fjellene i Spania, februar 2024.

En gaupe blir sluppet fri for første gang, sør i Spania. Februar 2024.

Iberiske gauper født inn i avlsprogram i Spania, 2009.

Unger født inn i et av avlsprogrammene i Spania.

Iberisk gaupe. En mor og hennes barn avbildet i 2006 i fangenskap. De var en del av The Iberian Lynx Conservation Breeding Programme i sørlige Spania, som fokusere på å avle opp iberiske gauper for å redde arten fra utryddelse.

En mor og ungene hennes, en del av The Iberian Lynx Conservation Breeding Programme.

Den spesielle gaupen finnes stort sett i Spania, men også Portugal. Ifølge den nyeste opptellingen har bestanden økt fra 94 til 2021 mellom 2002 og 2023.

Det er en økning på over 2000 (!) prosent.

Antallet falt dramatisk i siste del av 1900-tallet grunnet innskrenket habitat, krypskyting og trafikkulykker. Samtidig førte virus og sykdom til færre villkaniner, som er gaupens viktigste kilde til mat.

En iberisk gaupe med en villkanin i munnen. Avbildet i Doñana National Park, Spania, i 2019.
Foto: AP

Økningen de siste årene er mye takket være bevaringsarbeid som har fokusert på å øke antall villkaniner og gjenopprette skog og kratt. Samtidig har hundrevis av iberiske gauper blitt avlet opp i fangenskap og frigjort i naturen.

– Det er absolutt en gladnyhet. Men dette er et resultat av 20 års innsats med intensive tiltak. Det har ikke gått av seg selv, sier Marte Conradi, leder for landteamet i WWF Verdens naturfond i Norge, til NRK.

– Men dette viser at slike tiltak nytter.

Marte Conradi, leder for WWFs landteam.
Foto: Geir Barstein / WWF Verdens naturfond

Gaupen har blitt nedgradert til kategorien «sårbar». Den er altså ikke utenfor faresonen - ennå.

På verdensbasis er 10344 dyr, fisk, fugl og insekter kategorisert som kritisk eller sterkt truet. I tillegg er 7072 i kategorien sårbar, mens 5071 er i ferd med å bli truet.

780 arter er allerede utryddet fra jordens overflate, ifølge oversikten.

Den siste kjente gjenlevende tasmanske tigeren i fangenskap, 1933. Bildet er fargelagt i senere tid.

Den siste gjenlevende tasmanske tigeren ble filmet i fangenskap i 1933. Arten er i dag ansett som utdødd. Bildet er fargelagt i senere tid.

Foto: AFP

I Norge er 21 prosent av vurderte arter på rødlista, og 12 prosent har status som truet. Det inkluderer alle de fire store rovdyrene: Brunbjørn, ulv, gaupe og jerv.

Også andre pattedyr som blåhval, pinnsvin, villrein og isbjørn står oppført på listen med varierende faregrad.

Å bevare en dyreart krever planlegging, innsats og samarbeid. Men det er ikke umulig.

ifølge en studie fra 2020 har bevaringsarbeid forhindret utryddelse av opp mot 48 fugle- og dyrearter mellom 1993 og 2020.

I Norge er det spesielt én suksesshistorie som er sammenliknbar med den iberiske gaupen:

Fjellreven ble i 2021 nedgradert fra kritisk truet til sterkt truet. Den er altså fortsatt utrydningstruet – men ikke like mye som før.

I Norge er også blant annet ilderen og trollflaggermusen mindre truet enn før.

Nina Elisabeth Eide er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Hun har jobbet med den nordiske fjellreven siden 1998, og har skrevet doktorgrad om emnet.

Hun og kolleger har også fulgt nøye med på det spanske gaupeprosjektet.

Reveforsker Nina E. Eide
Foto: Odd Arne Olderbakk / NRK

– Det er motiverende å se at tiltakene der har fungert. Det å avle opp dyr som settes ut kan oppleves kontroversielt. Det de har fått til i Spania er også målet vårt med fjellreven.

Siden 2006 har Eide jobbet med bevaring av fjellrev i NINA. Avlsprogrammet for fjellrev, hvor valper blir satt ut i norske fjellområder er helt sentralt i arbeid med å bevare fjellreven i Norge.

I tillegg får fjellrevene ekstra mat gjennom hele året, også i det fri. Det finnes i alt 135 fôrautomater for fjellrev i Norge, det samme i Sverige.

Fjellrever i Oppdal

Fjellrever på avlsstasjonen ved Sæterfjellet i Oppdal

Fjellrever i Oppdal, Norge.

Fjellrever på avlsstasjoen ved Sæterfjellet i Oppdal

Fjellrev på NINAs avlsprogram i Oppdal

Hun anslår at bestanden av fjellrev i Fennoskandia har gått fra rundt 50–60 til over 550 individer. Så langt er det blitt satt ut 464 fjellrever fra avlsprogrammet.

– Gjennom tiltakene har vi stoppet arten fra total utryddelse. Men nå må arten rustes til å være levedyktig uten vår hjelp. Da må bestanden opp i minst det firedobbelte, sier Eide.

Flere viktige faktorer bidrar med å true norske dyre-, plante- og insektarter, sier Marte Conradi i WWF.

– Nedbygging av naturen er absolutt en av de største påvirkningsfaktorene. Vi vet at 9 av 10 arter er påvirket av dette. Men tap av leveområder er ikke den eneste trusselen. Også andre menneskelige aktiviteter truer naturmangfoldet.

Overdreven jakt, forurensning, bruk av sprøytemidler og utkonkurrering fra fremmede arter spiller også inn.

– Klimaendringene er selvsagt også en alvorlig trussel som kommer til å bli større de kommende årene.

Fjellrevens historie ligner mye på den iberiske gaupen - med jakt og endringer i bestanden av smågnagere som lemen og markmus. Samtidig er fjellrevens utbredelse begrenset til enkelte fjellområder i Norge, Sverige og Finland, i tillegg til Svalbard.

Den er spesielt truet av rødrev, som er langt mer flertallig og tilpasningsdyktig. På Varangerhalvøya har en stor andel rødrever blitt skutt for å gjøre plass til fjellreven. Men det er mye av dem, og det fylles bare på med nye fra områdene rundt.

Rødreven tjener også godt på all menneskelig aktivitet som gjør mat lettere tilgjengelig.

n rødrev poserer utenfor statsministerens kontor (SMK).

En urban rødrev poserer utenfor statsministerns kontor.

Foto: NTB

– Vi mennesker forlater dessverre hva som helst i fjellet. Da kommer dyrene som ikke hører hjemme der etter. Bedre renovasjon langs norske veier og fjelloverganger er definitivt et grep som vil være nyttig for å begrene generalistenes utbredelse.

Neste uke er det ventet at den globale rødlisten blir oppdatert. Da vil flere arter falle vekk fra listen – mens andre vil komme til.

Kjempepandaen var lenge truet i Kina, men er nå nedgradert til kategorien sårbar.

Kjempepandaen var lenge truet i Kina, men er nå nedgradert til kategorien sårbar.

Oryxantiloper

Den arabiske oryxantilopen var nær utryddelse på 1960-tallet. I 2011 falt den imidlertid ned på rødlisten, og trenden er i dag stabil.

Knølhval

På global basis er knølhvalen ikke lengre utrydningstruet. I 2021 ble den også fjernet fra rødlisten i Australia.

Kiwi-fugl

Kiwi-fuglen gikk fra å være utrydningstruet til sårbar i 2017.

Spissneshorn

Spissneshorn er fortsatt kritisk truet - men populasjonstrenden er stigende.

Men hvor lang tid det vil ta før fjellreven kan fortsette revestrekene på egen hånd, er et ubesvart spørsmål.

– Det er lange avstander mellom bestandene, og lav genetisk variasjon er en utfordring, sier Nina Eide.

– Jobben framover blir å styrke fjellrevbestanden genetisk, gjennom mer målrettet utsetting. Det er også viktig å styrke sammenhengen mellom bestandene.

AKTUELT NÅ