DNB og Nordea setter opp fastrenten

Det står på hjemmesidene til banken, hvor de blant annet annonserer for fastrentelån.

I forrige uke var den billigste nomielle fastrenten hos DNB fra 4,09 prosent, mens den billigste nomielle i dag er fra 4,34 prosent.

Den laveste renten gjelder for de som binder renten i fem år, ifølge hjemmesidene til banken.

– Denne uken hever også vi fastrenten noe, men renten er fortsatt på et lavere nivå nå enn for to uker siden, skriver norgessjef for personmarkedet i DNB, Marianne Wik Sætre, i en e-post.

Justeringen er en følge av store svingninger i markedsrentene, skriver DNB.

Markedsrentene er hva det koster for bankene å låne penger i markedet. Prisen kan være lavere enn hva det koster å låne pengene fra sentralbanken.

Nordea bekrefter også overfor NRK at også de har hevet fastrenten, og gjorde dette mandag.

– Nordea hevet fastrenta på mandag, fordi det i løpet av forrige uke kom en markant økning i markedsrentene. Derfor måtte vi heve fastrenten denne uka, forklarer pressesjef Cathrine Graff i Nordea.

Viser til markedsrenten

Nordea peker også på økte markedsrenter som årsaken.

– Fastrente følger markedsrentene tett og endres ofte veldig fort, sier Graff.

En vanlig flytende boliglånsrente i dag er minst 5 prosent, og bankene kunne i forrige uke friste med at kundene kunne spare hundrelapper på lånet allerede neste måned dersom de hadde bundet renten.

Rentedilemma

Flere økonomer har likevel de siste dagene uttalt seg om fastrentetilbudene, og kalt dem gode.

Det har satt folk som sliter med høye låneutgifter i et rentedilemma. Historisk har de fleste ikke vunnet noe på å binde renten.

– Jeg tror mange flere enn de som har det nå bør vurdere fastrente, fordi fastrente hindrer at man får betalingsproblemer dersom rentenivået går opp igjen. De som har regnet på det sier at det i hvert fall historisk har lønt seg med flytende rente, sa professor Ellen Kathrine Nyhus ved Universitetet i Agder til NRK fredag.

Etter det onsdag ble klart at flere banker setter opp fastrentene igjen, forklarer hun at synet til bankene må ha blitt endret.

– Fastrenten er en refleksjon av hva banken forventer er utviklingen fremover, så hvis de hever renten er det et signal på at de ikke forventer at renten skal gå så fort ned igjen, sier Nyhus til NRK.

I USA, Europa og i våre naboland som Sverige har renten gått ned med over 0,50 prosentpoeng i år. I forrige uke holdt Norges Bank styringsrenten uendret på 4,5 prosent, og de fleste økonomer tror første rentekutt først kan komme ved årsskiftet eller i mars neste år.

Rettelse kl. 14.21: Tidligere stod det i artikkelen at «I forrige uke var den billigste fastrenten hos DNB fra 4,09 prosent, mens den billigste i dag er fra 4,50 prosent». 4,09 er den nominelle renten, mens 4,5 er den effektive renten. Dette er nå oppdatert, så sammenligningen er riktig.