NRK Meny
Normal

– Det er bare en myte at Groruddalen er dårlig

Disse elevene skal løse problemene Oslos politikere ikke har klart å løse på mer enn 100 år.

Elever fra Haugenstua skole

F.v. Nitharsan Suntharamorty (15), Emil Ruud (15), Erling Pettersen Vollan (15), Farhad Ali Latif (15), Stian Liland (16), Rikke Andreassen (15) og Makda Musie (15).

Foto: David Vojislav Krekling / NRK

Målfrid Sølvberg Haugenstua skole

Rektor Målfrid Sølvberg på Haugenstua skole

Foto: David Vojislav Krekling / NRK

– For 15 år siden fikk vi beskjed om at vi ville få et stort antall elever fra hele verden til Groruddalen, Stovner og Haugenstua skole. Vi trodde ikke på dem.

Nå er rektor Målfrid Sølvberg ansvaret for elevene på Haugenstua skole på Stovner. Skolen hun styrer gjør det, i likhet med de andre skolene på Oslo øst, gjennomgående dårligere på nasjonale prøver enn skolene i vest.

Les også: Her er problemene Oslo ikke klarer løse
Les også: Tar ansvaret for den delte byen
Les også: Den ene skal bli 73 år – den andre 81

Videre viser NRKs levekårskart at andelen elever med minoritetsspråklig bakgrunn på Haugenstua skole ligger på 66,9 prosent, at bydelen har den laveste andelen voksne med høyere utdannelse i hele Oslo og en gjennomsnittsinntekt langt under befolkningen på vestkanten.

Sjekk din bydel på levekårskartet.

– Dette har mye å gjøre for skoleprestasjonene, sier forskningsleder Anders Bakken i NOVA.

Og når forskerne sier at sosiale forskjeller har en tendens til å følge fra en generasjon til den neste, tegner det et dystert bilde for elevene til Sølvberg.

Men det er lys i tunnelen.

– Hadde ikke flyttet om jeg fikk velge

For elevene i Osloskolen trives utrolig godt på skolen uansett om de går på skole på øst- eller vestsiden av hovedstaden. På en skala fra én til fem ligger gjennomsnittet i Oslo på 4,3.

På Haugenstua skole stoppet ikke trivselspila før den nådde 4,7.

Det er nesten full pott.

– Det er bare en myte at Groruddalen er dårlig. Jeg hadde ikke flyttet om jeg hadde fått velge en gang, sier Nitharsan Suntharamoorty (15) på Haugenstua skole.

Han får støtte av Makda Musie (15).

– Her er vi trygge. Vi går på skole med elever fra nærmiljøet som vi også er sammen med etter skolen. Det er med å skape trivsel.

De peker også på daglige møter med kontaktlærer og høyt motiverte lærere som faktorer som gjør at de trives.

– Oslos beste skoler ligger i øst

Samtidig må det nevnes at til tross for at det er store forskjeller i resultater mellom skolene i øst og vest i Oslo, ligger gjennomsnittet på skolene i bydelene som kommer dårligst ut opp mot eller over landsgjennomsnittet.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Fungerende byråd Torger Ødegaard mener det er en bevisst satsing ettersom skolen etter hans mening er veien til mindre forskjeller mellom øst og vest.

– Vi bruker hver fjerde budsjettkrone på skole, vi setter inn de beste lærerne og betaler dem høyere lønn for å jobbe på skolene med størst utfordringer, og elvene i øst får flere undervisningstimer, sier Ødegaard.

Les også: «Det er ille at det skal ha så mye å si hvilken bydel man vokser opp i»

Han mener forskjellen i resultater på nasjonale prøver ikke forteller hele sannheten om osloskolen.

– Jeg mener at mange av de beste skolene i Oslo ligger på østsiden av byen når du ser hva skolene tilfører elevene og hva de kan når de går ut i forhold til utgangspunktet når de begynner der, sier Ødegaard.

Og nå ser det ut som det er nettopp de minoritetsspråklige elevene på Haugenstua skole og andre østkantskoler som skal klare å løse levekårsproblemene Oslos politikere ikke har klart å gjøre noe med på 100 år.

– Større progresjon enn norske elever

Anders Bakken.

Anders Bakken.

Foto: NOVA

Bakken i NOVA sier nemlig at de ser tendenser til at minoritetsspråklige elever er i ferd med å bryte tradisjonen med å reprodusere sosiale forskjeller.

– På barneskolen kommer som regel minoritetsungdom som regel dårlig ut selv om vi justerer for foreldrenes utdanning. Men så skjer det noe. De har en progresjon underveis i skoleløpet som er større enn majoritetselevene, sier Bakken.

Ett eller annet sted mellom videregående skole og høyere utdanning går minoritetsungdommene forbi de etnisk norske elevene.

– Det gjør at minoritetselevene nå er overrepresentert blant dem som tar høyere utdanning. Der ser vi altså et helt annet mønster enn på grunnskolenivå. Gitt at en minoritetselev fullfører videregående skole er sjansen større for at vedkommende tar høyere utdannelse enn om det var snakk om en etnisk norsk elev, sier Bakken.

Det gjør, ifølge Bakken, at mønsteret med at forskjeller mellom skoler og bydeler i øst og vest i Oslo reproduserer seg fra generasjon til generasjon kan være i ferd med å brytes.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger