«Det er ille at det skal ha så mye å si hvilken bydel man vokser opp i»

Hun vokste opp i bydelen Søndre Nordstrand, som på NRK.nos interaktive kart over levekårsforskjeller i Oslo utmerker seg med svært høy andel barnevernsbarn.

Mens hver bydel i Oslo i gjennomsnitt har en andel på 4,7 prosent barn med barnevernstiltak i aldersgruppen 0-17 år, har Søndre Nordstrand 8,3 prosent – nesten hvert tiende barn. På andre siden av byen ligger andelen godt under snittet. For eksempel fikk bare 1,6 prosent av barna på Vestre Aker hjelp av barnevernet i 2010. Andelen er økende, både på Søndre Nordstrand og andre østkantbydeler.

• HAR DU TIPS ELLER INNSPILL OM DETTE TEMAET? Kontakt NRKs journalister!

Mønsteret mellom øst og vest er stabilt gjennom alle fire årene det er hentet ut tall for, fra 2007 til 2010.

– Vi ser ulikheter i levekår for barnefamilier mellom de ulike bydelene. Disse ulikhetene har en tendens til å reprodusere seg, sier Lars B. Kristofersen, forskningsleder ved Nova og ekspert på barnevern og barns levekår.

– Jeg fikk en knekk

Nadia Fouladi var selv svært ung da barnevernet første gang troppet opp hos familien på fem hjemme på Søndre Nordstrand. Moren tok selv kontakt med barnevernet da problemene hopet seg opp.

– Jeg var et sted mellom åtte og ti år, og husker at det kom to damer på besøk som snakket litt med mamma. Jeg skjønte ikke helt hva som skjedde, sier Nadia.

• LES OGSÅ: Her er problemene Oslo ikke klarer å løse

Problemene hjemme gjenspeilte seg etter hvert mer og mer også utenfor huset. Hun slet på skolen, karakterene stupte. Men Nadia var ikke alene om å slite blant

barna på Søndre Nordstrand. Hun havnet i miljøer som gjorde vondt verre. Levde utagerende. Ga en god «f» i hva omgivelsene rundt forventet. Den jevnlige kontakten med barnevernet endte med at hun ble tatt ut av hjemmet og sendt på institusjon da hun var 14 år. Da startet runddansen gjennom en rekke ulike barnevernstiltak frem til i dag. Tenårene ble alt annet enn en stabil tid.

– Jeg fikk en skikkelig knekk. Psykologen sa at jeg ikke skulle hjem igjen. Det jeg trodde skulle være en helg, ble til seks måneder på institusjon. Det var veldig spesielt. Jeg våknet mye av skrik og skrål om natten, sier hun.

19-åringen, som nå bor i oppfølgingsbolig i regi av barnevernet, er ikke overrasket over at Søndre Nordstrand og andre bydeler på østkanten i Oslo kommer dårlig ut på barnevernsstatistikken.

Opphopning av problemer

– Søndre Nordstrand er jo kjent for Holmlia, hvor det er mye gjenger og rus. Også er det fælt å si det, men det er jo også mange minoriteter her som har sine problemer, sier hun.

– Er det verre å vokse opp på Søndre Nordstrand enn bydeler lenger vest?

– Mange av problemene jeg hadde, hadde jeg hatt uansett om jeg vokste opp her eller på Ullern. Men når det oppstår et miljø hvor mange med de samme problemene kommer sammen, blir det ikke bedre. Man får ekstra problemer som blir skapt av miljøet. Når du er 13 år og alt er føkket uansett, bryr du deg lite om det blir noe ekstra trøbbel, svarer hun åpent.

• KLIKK DEG GJENNOM KARTET OG FORTELL OM DIN BYDEL

Sagene bydel på østkanten markerer seg også med en høy andel barnevernsbarn. Det er ikke tilfeldig, mener barnevernsjef Iben van den Berg.

– Det henger sammen med at bydel Sagene har mange kommunale boliger, det er høy befolkningstetthet, mange familier som mottar sosialhjelp, og en høy andel barnefattigdom, faktisk den tredje høyeste i Oslo. Som en følge av det har vi høyt fokus på å fange opp disse barna tidlig, sier van den Berg til NRK.no.

Fafo-rapporten «Barnefattigdom i Norge» slo i 2009 fast at barnefattigdommen er økende i Oslo, og at forskjellene mellom bydelene innad i byen er større enn de kommunale på landsbasis. Også her kom østkantbydelene dårligst ut.

Større problemer senere

– Opphopning av sosiale problemer er negativt på alle måter. Barnefattigdom er som regel en konsekvens av å vokse opp under vanskelige forhold. I tillegg er det en etnisk dimensjon ved disse bydelene, som gir ekstra utfordringer, sier velferdsforsker Tone Fløtten ved Fafo til NRK.no.

Siden mønsteret stadig reproduserer seg, minker også sannsynligheten for at de betydelige forskjellene mellom bydelene reduseres i nær fremtid, sier Nova-forsker Kristoffersen.

• HØYRE HAR STYRT BYEN 31 AV 36 ÅR: – Jeg har ansvaret

– Unge voksne som har fått barneverntiltak i sin oppvekst har større sjanse for bli mottakere av uføretrygd, de har høyere dødelighet og inntektsnivået deres er lavere sammenliknet med andre tilsvarende aldersgrupper. Også foreldrenes inntektsnivåer er lavere i gruppen som har vært i barneverntiltak, sammenliknet med andre barn og unge. Vi har også studier som viser at utdanningsnivået blant unge voksne som tidligere har vært på tiltak, forbli lavt, sier han, og understreker viktigheten av å undersøke barn og unges levekår og behov for tiltak i Oslo, slik at man kan komme tidligst mulig inn med best mulig tilpassede tiltak.

Sosialbyråd Anniken Hauglie mener byrådet har forsøkt å ta grep.

Byråd: – Vi har styrket

– Når dere peker på tiltak i barnevernet, så kan det omfavne alt fra leksehjelp til institusjonsplass. Vi har styrket bydelsbarnevernet, og det gjør at de er i stand til å hjelpe flere barn. Antall sosialhjelpsmottakere er også Nærmere halvert fra 1998 til nå. Men det er fortsatt store utfordringer, sier hun til NRK.no.

19-årige Nadia er ferdig med hjelpepleierutdannelsen om ett år. Etter hvert vil hun ta høyskolen, og få en jobb hvor hun kan bruke sine erfaringer som barnevernsbarn til å hjelpe andre med sine problemer. Hun smiler når hun snakker om fremtiden.

– Jeg vil jobbe innen helse og sosial, kanskje bli sykepleier eller sosionom. Det er deilig å stå på den andre siden, være den trygghetspersonen man selv har trengt en gang.

Men forskjellene mellom bydelene må tas ansvar for på et høyere nivå, understreker hun.

– Nå vet jeg ikke nøyaktig hva politikerne kan gjøre, men de må gjøre noe for å stoppe dette.