Hele minkbestanden i Danmark, mellom 15 og 17 millioner dyr, skal avlives på koronafrykt, har statsminister Mette Frederiksen bestemt. Bare i Nordjylland er over 2 millioner avlivet de siste ukene.
I Norge skal man avvikle pelsdyrnæringen innen utgangen av 2024.
Arne Nevra er stortingsrepresentant for SV. Han mener avviklingen bør framskyndes, og viser til at mink i seks europeiske land har fått påvist smitte fra covid-19, ifølge WHO.
– Vi blir på en måte omringet. Sverige og Danmark har fått det, og da unner jeg ikke landbruksministeren å stå i en situasjon der hvor vi må ha en øyeblikkelig nedslakting. Det er ikke trivelig å se på, sier Nævra i Ukeslutt.
- Les også:
Mutert koronavirus
Allerede i sommer spurte Nævra landbruksminister Olaug Bollestad om man ville ta initiativ til masseavliving.
Han mener landbruksministeren bør være «føre var» og starte avviklingen før det første smittetilfellet ved en norsk minkfarm er et faktum.
Masseavlivingen i Danmark ble først begrunnet med frykt for at et mutert virus skulle smitte fra mink til mennesker. Om den muterte varianten skulle spre seg i stor skala, kunne det i ytterste konsekvens før til at en vaksine blir mindre effektiv.
I en dansk rapport påpekes det imidlertid at det totale antallet muterte smittetilfeller, som kalles «cluster 5»-korona, kun er elleve. Det er ikke oppdaget nye tilfeller av det muterte viruset de siste ukene.
Samtidig er det påvist mye smitte av «vanlig» korona fra mink til mennesker. Dette gjelder opp mot halvparten av smittetilfellene i Nordjylland.
– Dette er under kontroll, hele veien
Det er ikke påvist koronasmitte ved norske minkfarmer per i dag.
Landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) sier hun forholder seg til faginstitusjoner som Mattilsynet og Veterinærinstituttet for å få råd om dyre – og folkehelse.
Deres vurdering er at det ikke er nødvendig med masseavliving ved norske gårder.
– Dette er under kontroll, hele veien. Skulle smitten komme har vi hjemler til å gjøre tiltak. Men dette er jobben til folk, og det er viktig at man får den forutsigbarheten de skal ha, sier Bollestad.
I Norge er det mellom 40 og 50 minkfarmer igjen, med langt færre ansatte enn i Danmark, påpeker Bollestad. Hun sier norske minkfarmer er flinke til å følge smittevernreglene og karanteneregler, i tillegg til at man tar prøver av alle døde dyr.
– De (Mattilsynet og Veterinærinstituttet, journ.anm.) påpeker at vi har mye mindre mink enn Danmark. Vi har også fordelt farmene på en helt annen måte. Om vi skulle fordelt farmer på samme måte, hadde vi hatt 1200 farmer i Finnmark, sier Bollestad.
- Les også:
– Dramatisk
Veterinær og forsker Hannah Joan Jørgensen sier at «det river i veterinærhjertet» å se bildene av masseavliving i Danmark. Hun påpeker samtidig at 80 prosent av dyrene uansett skulle avlives nå, i forbindelse med «pelsing».
– Det er uansett dramatisk å avlive en hel dyrepopulasjon, av føre var-hensyn, sier Jørgensen.
WHO har bemerket at de mener den globale risikoen knyttet til den nye, minkrelaterte varianten av koronaviruset er svært lav, og at avliving av alle dyr derfor ikke er nødvendig.
– WHO og Verdens dyrehelseorganisasjon krever mer dokumentasjon før man kan ta stilling til betydningen av mutasjonen. De støtter avlivingen av koronasmittet mink, men de tar ikke til orde for storskala avliving av dyr som ikke er i risikosonen, sier Jørgensen.
Jørgensen forklarer at endringer i overflaten til det muterte viruset, gjør at det kanskje ikke kjennes igjen i immunhukommelsen som dannes av en fremtidig vaksine.
– Enkelt fortalt er man bekymret for at vaksinen ikke vil fungere like bra. Men dette er omdiskutert, for virus muterer hele tiden, også når smitter mennesker.
Flaggermus og mink er de eneste dyrene vi vet om som smitter koronaviruset til mennesket.