Når det i denne saken blir skrevet om at det er veldig varmt, så gjelder det ikke hele landet. Slik er det bare.
Den aller viktigste grunnen til at det er varmt, er at det er lite vind.
Det at det er lite vind, fører til at luften får god tid til å varme seg ekstra godt opp.
Og grunnen til at luften blir varmet opp så mye, er at det nesten ikke finnes skyer.
- LES OGSÅ:
Som et drivhus
Solen når helt ned til bakken i hele området. Energien fra solen blir ikke blokkert og reflektert ut av skyer.
Solenergien blir omdannet til varme, som igjen sendes ut som infrarød stråling. Denne infrarøde strålingen varmer opp atmosfæren.
– Det er nesten ingenting av solenergien som blir tatt opp av atmosfæren på veien ned, oppvarmingen skjer på grunn av strålingen fra bakken, forklarer statsmeteorolog Terje Alsvik Walløe.
Hvorfor ikke skyer?
Under vanlige sommerdager, pleier det å dukke opp store, tykke Cumulus-skyer. De blokkerer mye sollys, og demper oppvarmingen. Slik er det ikke nå.
– Det er for tørt til at disse skyene kan danne seg, forteller Alsvik Walløe. Han peker på en kolonne av tall.
– Den relative luftfuktigheten i Oslo er bare 25 %. Det er veldig lavt.
Hovedgrunnen til den lave luftfuktigheten, er den knusktørre naturen. Den avgir derfor lite vanndamp som kan bli til skyer noen hundre meter opp i luften.
Solen
Det er temmelig godt slått fast at uten solen, så ville det bli for kaldt på jorden. Så solen har en ikke ubetydelig rolle i oppvarmingen, spesielt nå.
Har du sett opp på himmelen i det siste? Hvor høyt solen står? Vi er to uker fra sommersolverv, og i Oslo sto solen 53 grader over horisonten i dag.
Det betyr ikke bare at den varmer godt i mange timer, men at intensiteten er høyere fordi energien fra solen kommer inn mindre skrått enn om bare en måned eller to.
Hva med dette høytrykket?
Du har sikkert lest og hørt om det store, stabile høytrykket, som blir dratt fram til det kjedsommelige av meteorologene.
Hva er egentlig dette høytrykket?
– Det vi har nå, er et omega-høytrykk, forteller Alsvik Walløe.
Navnet kommer av formen på den greske bokstaven Omega.
– Vi har to lavtrykk, ett over Russland og ett over Biscayabukten, som forankrer høytrykket. Hele systemet blir stabilt, og det er relativt lite bevegelse, forklarer Alsvik Walløe.
Det han også med stor grad av sikkerhet kan si, er at det vil bli kaldt igjen.