Denne pillen reiser folk milevis for å kjøpe på gata

– Det er helt vilt. Alle tar dem og alle skal ha dem, sier en ung mann som NRK treffer i det åpne rusmiljøet i Oslo sentrum.

Han tenker på pillene Ksalol som er svært vanedannende og som selges på det illegale markedet.

Mannen som ikke ønsker å vise ansiktet sitt, er i 20-årene og har ruset seg siden tidlig i tenårene. Selv om han er ung, har han lang erfaring i miljøet.

– Jeg er nesten vokst opp her, sier han, selv om han hverken er fra Oslo eller bor i byen.

Som mange av de andre som oppsøker det tunge rusmiljøet, bor han i en av de mindre byene utenfor Oslo og reiser inn til sentrum av hovedstaden flere ganger i uka.

– Det er veldig få som er fra Oslo akkurat her, sier han.

Han forteller at folk gjerne kommer langveis fra og er innom rusmiljøet to ganger i uka – og kjøper et brett med piller hver gang.

– De kommer og går.

– Hvorfor kommer folk hit fra andre kommuner?

– Det er enkelt. Her kan hvem som helst komme. Du kan komme midt på dagen og kjøpe akkurat det du har lyst på.

Andre steder er det ikke slik.

– Det er ikke sånn i Drøbak for eksempel, at du bare kan gå på gata, så står det 50 personer og spør om du vil ha ecstasy, heroin eller noe annet. Det er et åpent rusmarked. Det er som å gå på et marked og handle frukt. Du trenger ikke kjenne noen.

– Alle kan gjemme seg

En annen mann med et brett piller mellom hendene mener det er lett å være anonym i hovedstaden.

– Oslo er en by alle kan gjemme seg i, sier han på en typisk vestlandsdialekt.

Heller ikke denne mannen vil vise ansiktet sitt. Han er i 40-årene og kommer fra en liten bygd på Vestlandet. Det er 26 år siden han startet å ruse seg.

Brettet med piller han har kjøpt er nok til et par dager. Han tar sju piller hver dag.

– Hvorfor kommer så mange rusavhengige til Oslo?

– Her er det rimeligere og bedre varer enn andre plasser i landet.

Han mener også at den lette tilgangen til stoff er en viktig årsak.

– Å komme seg inn i et rusmiljø på små plasser, er ganske vanskelig. Her er det enklere, sier han.

Mange kommer utenbys fra

Opp mot halvparten av brukerne i det tyngste rusmiljøet i Oslo kommer fra andre steder, ifølge Uteseksjonen i kommunen. Byråden i Oslo vil ha utdeling av brukerutstyr og bedre hjelp i distriktene.

Uteseksjonen i Oslo kommune driver oppsøkende virksomhet i rusmiljøet i hovedstaden. I fjor registrerte de personer fra 140 ulike kommuner i disse miljøene.

– En stor andel av dem vi møter er utenbys fra. De fleste kommer fra nærliggende kommuner, men det er også folk fra resten av landet, alt fra Tromsø, Alta og Stavanger. Det sier Bernt Kristiansen, teamleder i Uteseksjonen i Oslo kommune.

– Hvor stor andel av dem som er her vil du si kommer fra andre steder nå?

– Rundt en tredel av dem vi har kontakt med. På det meste kan det være opp mot 50 prosent som er utenbys fra, men det ligger kanskje rundt 30-40 prosent i dette miljøet.

– Har det vært en utvikling?

– Hittil i år ser vi at det er flere utenbys fra i miljøet i og rundt Storgata i Oslo sentrum.

– Hvorfor kommer det mange nå?

– Sommeren er en tid da mange kommer. Det handler først og fremst om at det er varmere i været og dermed mye enklere å være ute og oppholde seg her over tid.

– Hva må andre kommuner gjøre?

– Jeg tenker at de bør satse mer på lavterskeltilbud som utdeling av brukerutstyr i nærmiljøene sine til denne målgruppa og satse mer på skadereduserende arbeid.

Han ønsker overdoseforebyggende tiltak lokalt og mener brukerne må få tilgang på rent utstyr og få mulighet til å sjekke hva de putter i seg i hjemkommunen.

– Tynnslitte tjenester

Det er først og fremst lavterskeltjenestene som legevakt og politi som merker at det kommer mange rusavhengige fra distriktene til Oslo, sier Usman Mushtaq, byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester.

– Vi opplever at våre tjenester blir tynnslitte fordi vi må gi tilbud til mange flere enn det er beregnet for i Oslo.

Selv om han mener det er naturlig at mange oppsøker hovedstaden, er han bekymret.

– Vårt akuttjenestetilbud blir overbelastet, sier han.

Han mener andre kommuner må bidra mer.

– Jeg skulle gjerne sett at mer blir gjort for å lage gode tjenester for folk som trøbler med rus i våre nabokommuner.

– Hva skulle de gjøre?

– De kan for eksempel bygge brukerrom og opprette lavterskeltilbud, væresteder. Det hjelper, sier Mushtaq.

– Et nasjonalt problem

De store, åpne rusmiljøene i Oslo sentrum er mye mer enn et lokalt fenomen, mener Uteseksjonen.

– Det er et nasjonalt problem som Oslo ikke kan eller skal løse aleine, sier leder i Uteseksjonen, Børge Erdal.

Han mener en konsentrasjon av særtiltak i Oslo sentrum, slik det er i dag, kan bidra til å forsterke problemene.

– Derfor bør tilbudene i Oslo desentraliseres til regionale, robuste lavterskeltjenester, sier han.

• Les også: Bergenspolitiet slår alarm - frykter farlige tabletter er årsak til overdoser blant unge