Hopp til innhold

Denne breen har gått tilbake 130 meter i år

Nesten alle breene I Norge som NVE målte i år, ble mindre. Aller verst gikk det ut over Austerdalsbreen, en brearm som strekker seg ned fra Jostedalsbreen.

Austerdalsbreen

130 meter av Austerdalsbreen har forsvunnet i løpet av 2021.

Foto: Kirsti Haga Honningsøy / NRK

CO₂ i atmosfæren
421 ppm
1,5-gradersmålet
+1.01°C
Les mer  om klima

34 av 36 breer i Norge trakk seg tilbake i løpet av 2021. Det viser NVEs oversikt over bremålingene de har gjort i år.

– De siste årene har alle breene vi følger med på trukket seg tilbake, sier glasiolog i NVE Hallgeir Elvehøy.

Hvor mye breene har trukket seg tilbake varierer, men for enkelte er det ganske dramatiske tall:

  • Austerdalsbreen i Sogn og Fjordane gikk tilbake hele 130 meter i år. De siste 20 årene har den gått tilbake med 544 meter.
  • Gråfjellsbrea i Hordaland gikk tilbake 66 meter i år. De siste 20 årene har den gått tilbake med 979 meter.
  • Nigardsbreen i Sogn og Fjordane gikk tilbake 39 meter i år. De siste 20 årene har den gått tilbake med 618 meter.
  • Leirbrean i Jotunheimen gikk tilbake 23 meter i år. De siste 20 årene har den gått tilbake med 294 meter.
Liss Andreassen

– I år fikk breene i Sør-Norge mindre snø enn en normal i vinter. Da har du allerede et godt utgangspunkt for å få mer smelting, sier Liss Andreassen i NVE.

Foto: Kirsti Haga Honningsøy / NRK

Isbreforsker i NVE, Liss Andreassen, forklarer at det er spesielle forhold som gjør at Austerdalsbreen og Gråfjellsbrea har gått tilbake så mye.

Den nederste delen av begge breene ligger ut i vann. Begge steder har deler av den lange bretungen som ligger ut i vannet er brukket av.

– Derfor kan det bli en stort tall det ene året og et mindre tall det andre. Men det er stort totalt også, sier hun.

Som Andreassen peker på, er det store tall over tid. Gråfjellsbrea har trukket seg tilbake nesten én kilometer de siste 20 årene.

469 meter på 20 år

I gjennomsnitt har det målte breene trukket seg tilbake 26 meter i år.

– Det er ikke rekord i år, slik det var for et par år siden. Men det er blitt vanlig at det minker år for år, og det skjer også i år, sier Liss Andreassen.

De siste 20 årene har 24 breer der det er gjort sammenhengende målinger, vært en tilbakegang på 469 meter i gjennomsnitt. Det er nesten en halv kilometer i snitt.

Austerdalsbreen

De 36 breene der det er gjort brefrontmålinger utgjør om lag 14 prosent av brearealet i Norge.

Foto: Kirsti Haga Honningsøy / NRK

Tilbakegang tross mye snø

I tillegg til å måle hvor mye brefrontene har trukket seg tilbake, måler også NVE massebalansen på ti breer.

Massebalansen til en bre er forholdet mellom hvor mye snø som legger seg på breen i løpet av vinteren og hvor mye snø og is som smelter i løpet av sommeren.

I år snødde det mindre enn normalt i Sør-Norge, mens det i Nordland snødde mer enn det vanligvis gjør i løpet av en vinter.

– Bresmeltingen gjennom sommeren var større enn normalt, både i Sør-Norge og i Nordland. Derfor ble det underskudd på alle breene, også i Nordland, sier Andreassen.

Ti av ti breer har dermed blitt mindre totalt sett i løpet av 2021. Det følger trenden de siste 20 årene.

De ti breene der NVE måler massebalansen har minket opp til 30 meter i tykkelse siden 2001.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ