Etter at blogger og medisinstudent Warsan Ismail i går kveld la ut en melding om en rasismeopplevelse fra barndommen merket med #norskrasisme, har hashtaggen gått varm.
En rekke andre har brukt emneknaggen til å fortelle om liknende opplevelser, eller for å kaste seg inn i debatten om den norske hverdagsrasismen.
Imponert
Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik sier hun er imponert over hvor modige og ærlige mange av dem som har delt opplevelser er.
– Det er fint at vi får synliggjort mye av den hverdagsrasismen som folk møter, fordi det er et første skritt for å få gjort noe med det. Jeg tror at for få er klar over hvor alvorlig dette problemet er. Det er mange her i landet som opplever rasismen veldig tydelig på kroppen, sier Ørstavik til NRK.no.
Hun er glad for at opplevelsene nå kommer fram i lyset.
– At så mange opplever hverdagsrasisme overrasker meg dessverre ikke. Vi hører jevnlig liknende historier fra folk som tar kontakt med oss, sier hun.
Ørstavik mener det er en utfordring å få kartlagt og undersøkt hvordan rasismen foregår.
– Det vi får høre om er nok bare toppen av isfjellet, de aller fleste som opplever dette tror jeg holder det for seg selv, sier hun.
– Viktig
Også barne-, likestillings- og diskrimineringsminister Solveig Horne (Frp) er glad for å få hverdagsrasismen fram i lyset.
Barne-, likestillings- og diskrimineringsminister Solveig Horne.
Foto: Kim Jansson / NRK– Det er viktig at de som kjenner på det å bli usaklig forskjellsbehandlet i hverdagslige situasjoner, får dette opp og fram i lyset. Dette viser hvor viktig det er med sosiale medier hvor terskelen for å fortelle er lavere, at andre kan delta og at debatten dermed blir satt på dagsorden, sier hun til NRK.no.
Horne lover at regjeringen skal jobbe bredt for å bekjempe diskriminering, hatefulle ytringer og rasisme.
– Jeg skal blant annet fremme en universell likestillings- og antidiskrimineringslov. Jeg ser spesielt at det er behov for å se nærmere på hvilke konsekvenser brudd på diskrimineringslovverket skal få, sier statsråden.
– Defensiv respons
Warsan Ali Ismail har skapt engasjement med hashtaggen #norskrasisme.
Foto: Thomas JohannessenDet var blogger Warsan Ali Ismail som postet den første meldingen med #norskrasisme-hashtaggen.
Hun forteller at ideen ble født i kjølvannet av den kontroversielle kommentaren til Aftonbladet-journalist Ehsan Fadakar, hvor han blant annet kalte Norge for et selvopptatt land, hvor de fattigste blir behandlet som dyr.
Ismael stiller seg ikke bak disse beskyldningene, men synes temaet er for viktig til å feies under teppet.
– Jeg ble like provosert som veldig mange andre. Det var drøyt, ensidig og usaklig. Men responsen var fascinerende. Man ble veldig defensiv, og det ble ingen stor diskusjon om Norge har rasistiske elementer eller ikke. Når man diskuterer rasisme i Norge, er det alltid fra et majoritetsperspektiv, sier hun til Aftenposten.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
– Får ikke nok oppmerksomhet
Likestilling- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik, sier hun opplever at svenskene er flinkere til å snakke om rasisme enn oss.
– Vi er gode til å snakke om likestilling, likeverd og mangfold her i landet, men jeg synes ikke rasisme og diskriminering får den oppmerksomheten det fortjener. I Sverige snakker de mer om diskriminering enn det vi gjør her, sier hun.
Hun vil likevel ikke gå med på at Norge er i en særposisjon når det gjelder hverdagsrasisme.
– Det er feil at Norge er et rasistisk land. Men den rasismen som folk møter på gaten, på skolen og på utesteder er et stort problem som vi må tørre å snakke om. Og vi må gjøre alt vi kan for å bekjempe det, sier likestillings- og diskrimineringsombudet.
Hun synes spesielt at beretningene om rasisme mot barn er urovekkende.
– Når jeg leser om disse opplevelsene, så tenker jeg at sånn kan vi ikke ha det. Vi ønsker ikke et samfunn hvor barn og naboer opplever hets på grunn av den de er, sier hun.
– Får innblikk i hvordan det fungerer
Da Aftenposten omtalte #norskrasisme-hashtaggen mandag, skapte det en heftig debatt i kommentarfeltet. Mange mener de finner igjen de samme rasistiske holdningene som hashtaggen omtaler i nettdebatten.
Spennet mellom de som bruker tråden #norskrasisme er stort.
Noen bruker den til diskutere rasisme generelt, mens andre trekker fram egne erfaringer med rasisme, og hvilke tanker de gjør seg om dette.
Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik håper initiativet kan bli en øyeåpner for mange.
– Mange spør seg nok: «Er det virkelig så ille?» når de leser det folk poster under #norskrasisme. Og ja det er det. Slike initiativ gjør at folk som ikke er blitt utsatt for rasisme selv kan få innblikk i hvordan det fungerer, sier hun.
- Nedenfor kan du se et utvalg av det folk har postet om #norskrasisme på Twitter det siste døgnet.
