Koronaviruset «kuttet» CO₂-utslippene med opptil 17 prosent

Da store deler av verden nærmest stoppet opp som følge av koronaviruset, falt utslippene av klimagassen CO₂ kraftig. Enkelte dager i april var de globale utslippene 17 prosent lavere enn normalt, viser fersk studie.

– Det er et kjempestort tall. Vi har aldri sett noe liknende på daglig basis, sier forskningsleder Glen Peters ved Cicero Senter for klimaforskning til NRK.

Peters har sammen med kollega Robbie Andrew i Cicero medvirket til studien som er publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Nature Climate Change. Dette er den første fagfellevurderte studien av hvor mye korona-tiltakene påvirket globale utslipp av klimagassen CO₂.

Forskerne har beregnet utslippene dag for dag fra 1. januar til 30. april i år. I fjor slapp verden ut om lag 100 millioner tonn CO₂ per dag fra fossile brensler og sementproduksjon.

7. april i år var tallet nede i rundt 83 millioner tonn, har forskerne kommet fram til – selvsagt med en viss usikkerhet i tallene.

For hele 2020 har forskerne beregnet at utslippene vil falle et sted mellom 4 og 7 prosent avhengig av hvor lenge tiltakene mot koronaviruset varer, og hvor raskt økonomien henter seg inn igjen.

Norge under snittet

Ifølge studien var norske utslipp på det meste rundt 10 prosent lavere enn normalen. Grunnen til at vi lå under det globale snittet, handler blant annet om at norsk kraftproduksjon i stor grad er basert på utslippsfri vannkraft.

Ifølge Avinor falt antall innenlands flyvninger med 54 prosent mens internasjonale avganger falt med 93 prosent. At fallet innenlands ikke var større skyldes at flyfrakt falt langt mindre enn passasjertrafikken.

Utslippene fra biltrafikken i Norge falt også kraftig. Bensinsalget var ned 26 prosent i april mens dieselsalget falt 18 prosent. Salget av anleggsdiesel var derimot omtrent som normalt.

Data fra Google Maps viser for øvrig at vi tilbrakte langt mer tid i parker enn vanlig.

Utslippene fra global flytrafikk stupte

Forskerne har også sett på hvor i verdensøkonomien utslippene falt mest. Målt i forhold til opprinnelige utslipp, var det ikke overraskende luftfarten som toppet lista:

• Luftfart: -75 prosent
• Transport: -50 prosent
• Industri: -35 prosent (usikkert tall)
• Strømproduksjon: -15 prosent
• Hus og leiligheter: + 5 prosent

Studien viser altså at utslippene fra private hjem økte med 5 prosent under tiltakene. Det skyldes sannsynligvis at folk tilbrakte langt mer tid hjemme enn normalt når en rekke arbeidsplasser, skoler, barnehager, butikker og severdigheter var stengt.

Selv om utslippene fra flytrafikken falt mest i prosent, var det ikke her utslippene falt mest i antall tonn CO₂. Det skyldes at andre sektorer i utgangspunktet står for langt større utslipp enn flytrafikken gjør. Figuren under viser utviklingen i utslipp fra ulike sektorer i 2020 slik forskerne har beregnet det.

Så å si null klimaeffekt

Selv om utslippene falt kraftig i den mest intense korona-perioden, betyr fallet lite i klimasammenheng, forteller Peters.

– Dessverre har det tilnærmet ingen effekt. Klima handler om utslippene over hundrevis av år. At utslippene går kraftig ned i én måned har lite å si, sier Peters.

Han mener likevel at effektene av koronatiltakene er «nyttige» i den forstand at vi har lært mer om sammenheng mellom økonomi og klimautslipp.

– Nå ser vi hvor mye utslippene kan gå ned ved ulike tiltak, selv om vi ikke ønsker å gjenskape akkurat dette i klimasammenheng, sier Peters.

– Vi lærer også mer om hvilken rolle teknologi kan spille i framtida, legger han til.

– Dårlig klimatiltak

Leder for klimaorganisasjonen Zero, Marius Holm, sier det er påfallende at utslippene ikke faller mer når de økonomiske konsekvensene av smitteverntiltakene er så store.

– Det viser at det å bremse økonomien er et dårlig klimatiltak. Dette er tross alt ganske moderate utslippsreduksjoner, sier Holm til NRK.

Han mener at den ferske studien bekrefter hvor viktig det er å fortsette å skifte ut olje, gass og kull med fornybare energikilder. I så måte har koronapandemien ikke fått så store konsekvenser som man kunne frykte, mener han.

– Vi fryktet at koronapandemien skulle bremse investeringer i fornybar energi. Nå ser vi tegn til at det ikke skjer, sier Holm.

Han viser til at når blant annet EU og andre regioner har skrudd sammen økonomiske krisepakker i forbindelser med pandemien, så har mange av tiltakene kommer i «grønn» retning.

Omfattende arbeid

Studien som er publisert i Nature Climate Change innebærer et omfattende og til dels kreativt arbeid fra forskerne.

Normalt har man ikke data for klimagassutslipp i sanntid. Forskerne har jobbet seg rundt dette ved å sette sammen data fra en rekke kilder som for eksempel strømforbruk, industriell aktivitet og apper som viser hvor folk beveger seg.

Forskerne har blant annet analysert de daglige utslippene av karbondioksid i 69 land, alle 50 amerikanske delstater, 30 kinesiske provinser og seks økonomiske sektorer. I tillegg har de gjort framskrivninger for tre ulike nivåer for sosial distansering og andre koronatiltak.