– Det blir intet forlik. Regjeringspartiene viser ingen reell vilje til kompromiss, sier Fremskrittspartiets Per-Willy Amundsen.
– Regjeringspartiet har valgt å avslutte samtalene om en bred enighet om norsk klimapolitikk. Det synes jeg er veldig skuffende, sier Høyres Nikolai Astrup.
Regjeringens klimamelding ble lagt fram i april etter å ha blitt utsatt flere ganger.
Stortingsmeldingen skal gi oppskriften på hvordan de norske målene for utslippsreduksjoner kan nås.
Både på borgerlig side og blant regjeringspartiene har det vært en uttalt målsetting å inngå et bredt forlik om meldingen, for på den måten å sikre langsiktighet i norsk klimapolitikk.
Det forrige klimaforliket ble inngått i 2008.
- LES OGSÅ:
Alle var med
– Det er en god tone i forhandlingene. Vi har godt håp om å komme til enighet med opposisjonspartiene om et bredt forlik, sa Aps Marianne Marthinsen tidligere denne uken.
Alle partier på Stortinget har deltatt i forhandlingene, også Fremskrittspartiet, som ikke var del av det forrige klimaforliket.
Fremskrittspartiet skal ha vært nær ved å trekke seg fra forhandlingene allerede onsdag.
Flere i partiet skal ha reagert med skuffelse over at Høyre, KrF og Venstre samlet seg om 34 tilleggsforslag til regjeringens klimamelding uten å konferere med Frp.
De 34 forslagene er blitt godt mottatt av miljøbevegelsen, som mener de borgerlige i forhandlingene har presset regjeringen i mer radikal retning.
– Vi har etterlyst flere tiltak og en konkretisering av klimameldingen. Mange av forslagene som fremmes fra borgerlig side har vår fulle støtte, sa Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken torsdag.
Han og flere andre framtredende miljøvernere trakk særlig fram de borgerliges satsing på kollektivtrafikk i byene, utbygging av dobbeltspor i jernbanens såkalte intercity-triangel og tiltak for energieffektivisering av bygg.
- LES OGSÅ:
– Klør seg i hodet
At Høyre valgte å skrive under på klimatiltak som er mer kostbare og radikale enn Arbeiderpartiet kunne svelge i regjeringens interne forhandlinger, har overrasket mange som følger norsk politikk.
Leder Arild Hermstad i Framtiden i våre hender sa tidligere denne uken at statsministeren må klø seg i hodet.
Etter hans mening er spørsmålet nå om regjeringen vil klare å manøvrere seg gjennom forhandlingene uten å tape ansikt.
– Dersom regjeringen ikke går med på kravene fra opposisjonen, taper den klimatroverdighet. Det må være et lite sjokk at selv Frp stiller seg bak flere av forslagene fra opposisjonen, skrev Hermstad på egne nettsider torsdag.
Å gå med på kravene, er heller ikke uproblematisk, anførte han.
– Det vil være en innrømmelse av at opposisjonen i løpet av hektiske dager har klart å komme opp med forslag som er bedre enn det regjeringen selv klarte å bli enige om i løpet av fire år.
Stortingets energi- og miljøkomité skal avgi innstilling til klimameldingen 9. juni.
To dager senere skal innstillingen behandles av Stortinget. Nå ser det altså ut til at dokumentet kun vil ha regjeringspartienes støtte.
- LES OGSÅ:
Bellona oppgitt
Bellona-leder Frederic Hauge betegner det som «flaut og pinlig» at ikke de rødgrønne og opposisjonen på Stortinget har klart å samle seg i et bredt forlik om klimameldingen.
– Dette er vår tids viktigste sak. Nå må det bli slutt på det politiske spillfekteriet. Partiene har et ansvar for å skape forutsigbare forhold for miljøet og næringslivet fram mot 2020, sier Hauge.
Han anmoder partiene sterkt om å gå i seg selv og bruke helgen til å finne sammen igjen.
– Vi skal også ta noen telefoner i helgen, forsikrer Bellona-lederen.
- LES OGSÅ:
– Gode tiltak forsvinner
– Vi synes det er veldig synd at klimaforhandlingene har brutt sammen fordi det betyr at ingen av de gode tiltaken som opposisjonen var for blir gjennomført, sier Kari Elisabeth Kaski i klimastiftelsen ZERO til NRK.
– Blant annet ville opposisjonen gjøre klimafondet, som skal gi utslippskutt i fastlandsindustrien, større enn regjeringen hadde foreslått. Her burde partiene kommet til enighet til det beste for klimaet, sier hun.
- LES OGSÅ: