Dette er opposisjonens hemmelige miljøkrav

Høyre, Venstre og KrF har kommet med klimakrav som får miljøbevegelsen til å juble. Men mye står igjen i de hemmelige forhandlingene mellom de tre opposisjonspartiene og regjeringen.

Kollektivtrafikk

Betydelig mer penger til økt kollektivsatsing i de store byene, er noen av miljøkravene fra opposisjonen.

Foto: Jørgen Eide / NRK

På tirsdag avslørte NRK at opposisjonen og regjeringspartiene hadde innledet forhandlinger om et bredt klimaforlik på Stortinget, med utgangspunkt i regjeringens klimamelding som ble lagt frem i april. Også i går pågikk forhandlingene, og de fortsetter i dag.

Både i opposisjonen og i regjeringspartiene har man holdt forhandlingsposisjonene hemmelig.

NRK har likevel fått tilgang til klimakravene som Høyre, KrF og Venstre har lagt på bordet.

Dette er hovedspunktene i kravene:

  • En milliard til kollektivtrafikk i 2013
  • InterCity-triangelet skal stå ferdig i 2025
  • Økt energisparing i norske bygg

Dokumentet er merknader til klimameldingen som Høyre og KrF vil fremmer fra Stortingets miljø- og energikomite 7. juni. Der er ikke Venstre representert, men kravene er likevel fra alle de tre partiene.

NRK forsøkte i går å få kommentarer fra flere politikere om opposisjonens forslag. Men siden saken ligger til behandling i Stortinget ønsket ingen å kommentere.

Mer til kollektivtransport

Flere av kravene fra de tre borgerlige partiene går på kollektivtrafikk. De ønsker å bruke betydelig mer penger på å stimulere kommunene til økt kollektivsatsing i de store byene.

Mens regjeringen i år har bevilget 300 millioner kroner til en belønningsordning for kollektivtrafikk i storbyene, vil de tre borgerlige partiene øke potten til 1 milliard kroner i 2013.

Da regjeringspartiene forhandlet på Soria Moria i 2009 vedtok de et mål for denne satsingen på 600 millioner. Det har de til nå ikke nådd. Derfor er spriket mellom de tre borgerlige og regjeringspartiene stort.

De tre borgerlige partiene krever også en mer konkret satsning på tog. De vil tidfeste ferdigstillingen av InterCity-triangelet mellom Lillehammer, Oslo, Halden og Skien til 2025.

Regjeringen har til nå ikke villet gi garantier for når dette triangelet skal stå ferdig. I beregninger gjort av Jernbaneverket blir det konkludert med at det er teknisk mulig å ferdigstille prosjektet tidligst i 2023.

Trine Skei Grande

Stiller borgerlig miljøkrav: Venstres Trine Skei Grande

Foto: Sørbø, Krister / NTB scanpix

Klimafond

De tre partiene krever at det skal opprettes en fond for klima, fornybar energi og energiomlegging.

De vil gjøre om Enovas grunnfond som i dag er på 25 milliarder kroner, og som skal være på 50 milliarder innen 2015.

De tre partiene vil ha garantier for at fondet skal økes til 75 milliarder i 2020, og at fire prosent av egenkapitalen hvert år kan brukes til klimatiltak.

Etter det NRK erfarer skal dette være et av de aller viktigste kravene fra de tre borgerlige partiene.

CO2-avgifter på norsk sokkel

Et annet krav fra de tre borgerlige er at regjeringen skal lage en ny utredning på CO2-avgiften på norsk sokkel.

De ønsker å se om CO2-avgiften kan erstattes helt eller delvis, med en dobbel kvoteplikt for petroleumsindustrien innenfor EUs kvotehandlesystem. Dette punktet kan komme til å bli et kontroversielt punkt.

Flere NRK har snakket med sier at det kan være vanskelig å spå om dette forslaget vil gi økte eller reduserte CO-avgifter for petroleumsindustrien. Men de tre borgerlige partiene krever foreløpig kun en utredning fra regjeringen.

De tre borgerlige kommer også med krav om internasjonale kvotekjøp. Hvis det ikke er innført en internasjonal avtale for klimakjøp innen 2020, krever de at Norge må forplikte seg på å kjøpe klimakvoter kun i EU-land.

Lavenergihus

Et annet krav er en forsterket satsingen på energiøkonomisering på norske bygninger.

Høyre, KrF og Venstre krever at det skal spares ti TWh på både private og offentlige bygg innen 2020.

Ti TWh er i dag i underkant av ti prosent av den totale norske el-produksjonen. I regjeringens klimamelding er det også lagt opp til flere tiltak for energiøkonomisering, men regjeringen har ikke forpliktet seg til et antall TWh, slik de borgerlige nå krever.

Elbil-satsning

De tre partiene ønsker også å satse kraftigere på overgang til elbil. De krever at avgiftsfordelen ved kjøp av elbil skal garanteres frem til 2020, eller når det er solgt 100.000 elbiler i Norge.

De vil ha ned engangsavgiften ved kjøp av biler, særlig de som forurenser lite. De vil dessuten ha som mål at 10 prosent av energibruken i transportsektoren i 2020 skal dekkes av fornybar energi.

Nikolai Astrup

Stiller borgerlig miljøkrav: Høyres miljøpolitiske talsmann Nikolai Astrup.

Foto: Cornelius Poppe / Scanpix

Miljøjubel

Både Bellona, Naturvernforbundet og Natur og Ungdom var i hovedsak svært fornøyd med de borgerlige partienes forslag, da NRK viste dem kravene i går kveld.

Leder i Natur og Ungdom, Silje Lundberg er svært fornøyd med satsingen på både kollektivtransport, tog og energiøkonomisering.

– Dette er mange gode punkter, kanskje særlig på transport. Man vil tidfeste mange ting som regjeringen tidligere har vært vag på. Og man lover konkrete milliarder som skal komme i neste års budsjett.

Men Lundberg er svært kritisk til punktet om omleggingen av CO-avgifter på norsk sokkel.

– Også med de borgerlige ser vi at de lar petroleumsindustrien slippe unna. Her har nok Høyre fått diktere mye av opposisjonens innspill, sier Lundberg.

Også Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken er fornøyd:

– Vi håper regjeringa vil støtte flere av opposisjonens forslag, fordi dette vil føre til flere utslippskutt enn det regjeringens klimamelding gjorde. Det gjelder særlig satsning på kollektivtrafikk i de store byene og utbygging av dobbeltspora jernbane på Østlandet, og på satsning på energiøkonomisering i de tusen norske hjem.

Men også Haltbrekken er svært kritisk til forslaget om omlegging av CO2-avgifter:

– Det vil gi en voldsom rabatt på forurensning fra oljeindustrien. Vi mener at man heller må øke prisen på forurensingen, sier Haltbrekken.

Ja til utredning av CO2-avgifter

Bellona-leder Frederic Hauge er den som er aller mest fornøyd med de borgerliges fremlegg.

– Det er jo store muligheter for å forbedre regjeringens klimamelding. Hvis de borgerlige forplikter seg på å ha ferdig InterCity-triangelet innen 2025, så er det mye bedre enn det som ligger i klimameldingene.

Han er også svært fornøyd med forslaget om energiøkonomisering i bygninger og elbilsatsing.

Frederic Hauge er ikke så kritisk til forslaget om omlegging av CO2-avgifter.

– Vi er ikke imot å få det utredet, så lenge CO-avgiftene ikke er øremerket til elektrifisering og dermed går inn i statskassa, sier Hauge.

Artikkelen fortsetter under bildet

Bellonas leder Frederic Hauge

Godt fornøyd: Bellona-leder Frederic Hauge liker de borgerliges fremlegg.

Foto: Poppe, Cornelius / SCANPIX

Frp kritisk

Fremskrittspartiet er ikke med på de 34 punktene som de tre andre borgerlige partiene har lagt frem. Partiet har i stedet lagt frem en egen liste på 11 punkter.

Etter det NRK kjenner til er flere i partiet frustrert over at de ikke ble spurt om å være med på de tre andres klimasamarbeid. Likevel er Fremskrittspartiets Per-Willy Amundsen fortsatt med i de felles forhandlingene med regjeringspartiene.

NRK kjenner til at Frp er kritisk til flere av punktene fra Høyre, KrF og Venstre.

Kritikken går særlig langs to akser. For det første er Frp redd for at den sterke satsingen på kollektivtransport skal føre til at det satses lite på norske veier. For det andre frykter de at flere av punktene kan føre til at forbrukere eller "folk flest" blir rammet av dyre klimatiltak på flere sektorer. Hvis Frp skal bli med videre i forhandlingene må de få forsikringer om at dette ikke skjer.

SISTE NYTT

Siste meldinger