Ble drapstruet på toget – politiet henla saken

– Han oppførte seg truende og virket til å ha enorme vrangforestillinger, forteller Daniel Saur om en mann han observerte på toget hjem i fjor.

Familien var på vei hjem fra en lørdagskveld på Vika kino i Oslo. Med toget dro de i retning Øvre Romerike, og stemningen var avslappet.

Etter hvert kommer en beruset mann mot familien. Gjerningspersonen snakker til dem, og sier:

– Det hjelper ikke å se på meg.

Så setter han seg ned.

Sa han hadde våpen og skudd hjemme

– Ikke sett deg her da, dattera mi sitter her, sier Daniel Saur til mannen.

– Jeg gjør hva jeg vil, svarer mannen.

De blir redde og forsøker å holde seg rolige.

– Det som er morsomt vet du, med folk som kødder, er at jeg har AG3 hjemme med 2000 skudd, sier mannen i løpet av samtalen.

AG3 er et automatgevær som blant annet blir brukt i Forsvaret.

Nevnte Kongsberg-drapene: – Jeg dreper dere

Den fremmede mannen prater videre til familien, og nevner drapene i Kongsberg.

– I Kongsberg klarte han ikke gjøre en dritt. Han der fitta klarte å skyte fem stykker. Drepte fem stykker med buen sin og kniv. Tenk på meg da, sier gjerningspersonen mens han sitter ovenfor familien. Han understreker da at han har maskingevær.

Underveis gjør mannen noe som familien oppfatter som truende bevegelser. Datteren filmer hendelsen.

– Han lente seg forover mot meg med knyttneve. Han sa videre at jeg kunne gjøre som jeg ville og at han var nådeløs. Han gjentok flere ganger at han var nådeløs, forteller Saur.

Til slutt reiser mannen seg, slår hånden sin mot døren til neste togvogn og forsvinner videre.

– Jeg dreper dere, sier han.

Meldte saken til politiet

Daniel Saur anmelder hendelsen som skjedde 6. november 2021 på vegne av ham selv, datteren Helene Welo Saur (15) og konen Olena Shuliakova.

7. juli 2022 får de svar.

Saken blir henlagt, og Daniel Saur bestemmer seg for å klage på henleggelsen.

Politiet begrunner henleggelsen med at de ikke har «tilstrekkelige opplysninger til å identifisere gjerningspersonen(e)». Det står i et brev NRK har fått tilgang til.

NRK har spurt politiet hva de mangler av informasjon, når de har fått video av mannen det gjelder. Politiet svarer ikke direkte på dette.

– Politiet har fått en klage på henleggelsen, og vi skal nå vurdere klagen etter ordinære klagerutiner. Det vil derfor ikke være riktig å kommentere saken ytterligere før den er ferdig behandlet. Ansvarlig politiadvokat vil følge opp klagen, svarer fungerende avsnittsleder Kristine Bu i Øst politidistrikt.

Føler seg redd

Daniel Saur stusser over begrunnelsen til politiet. At gjerningspersonen går fri bekymrer ham.

– Jeg er redd, fordi jeg må sitte å se på at Øst politidiskrikt og PST aksepterer denne form for adferd, sier Saur til NRK.

Han er særlig opprørt på vegne av datteren og konen.

– Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men det er en uutholdelig smerte for meg. Bare tanken på at noe skal skje med dem.

NRK vet ikke om PST har hatt noe med saken å gjøre, men Saur viser til at PST er satt i kopi på en e-post om saken.

– Jeg aksepterer ikke utfallet av dette og henleggelsen. Jeg synes ikke det er greit i det hele tatt.

Vitne ringte politiet – skjedde ingenting

Et vitne til hendelsen ble sjokkert over mannen på toget.

– Jeg oppfattet han som truende. Jeg ble sjokkert over oppførselen hans. Det er langt over det man kan forvente seg på kollektivtransport.

Vitnet ringte til politiet mens hendelsen pågikk. Men politiet oppfattet ikke situasjonen som truende, forteller vedkommende.

– Det er for dårlig, sier hen.

Vitnet ønsker å være anonym. NRK kjenner identiteten.

Reagerer på politiets håndtering

Per-Willy Amundsen (Frp) reagerer på at en slik sak blir henlagt, særlig fordi mannen hevder å ha våpen.

– Sett i lys alle skytinger, knivstikkinger og drap de siste årene knyttet til psykiatri, virker det hårreisende at politiet ikke etterforsker en slik hendelse, spesielt når bevisene er så klare, sier Amundsen som er leder av justiskomiteen på Stortinget.

– Private opptak har bevisverdi

Strafferettsforsker på Politihøgskolen, Katrine Holter, mener at private normalt sett kan ha stor bevisverdi i straffesaker. Hun viser til en sak fra høyesterett der en privat video kunne føres som bevis, uavhengig av personvernregler.

– Så lenge videoen er egnet til å belyse saken, og det ikke er gode grunner til å tro at videoen er falsk, har videoen bevisverdi, sier Holter.

Uten at hun kjenner til eller vil kommentere hva som er riktig i den konkrete saken, forteller hun at politiet i saker om trusler må vurdere om det som skjer objektivt sett er egnet til å skape alvorlig frykt.

– Da må politiet ikke bare se på innholdet i det som blir sagt, men også konteksten. Hvis politiet mener at en liret fra seg ubekvemmeligheter i fylla uten at det ga alvorlig grunn til frykt for realisering av drapstrusselen, kan man forstå hvorfor politiet henla for trusler, sier Holter.

Politiet må uansett vurdere om det bør etterforske for andre straffbare handlinger, legger hun til.

NRK har vært i kontakt med Justisdepartementet, for å spørre hva de tenker om politiets håndtering av saken. Kommunikasjonsavdelingen skriver i en epost at departementet ikke kan uttale seg om pågående enkeltsaker, og viser til politiet eller Politidirektorartet.

Etter at saken først ble publisert er det fjernet et avsnitt der professor Mareile Kaufmann ble intervjuet.