Hopp til innhold

Ble dømt for å ha delt bilder av datteren: – Kan være en øyeåpner for mange

Dommen setter en tydeligere grense for hva som er tillatt og viser at det ikke er fritt frem for foreldre å bruke barna som et maktmiddel i kampen mot det offentlige, mener Datatilsynet.

Advarer mot bildedeling i sosiale medier

Kvinne som ble dømt i Hålogaland lagmannsrett skal ha delt sensitivt material av datteren sin.

Foto: Kirill Kudryavtsev / AFP

En historisk dom falt i Hålogaland lagmannsrett da en mor ble dømt for å ha delt bilder av sin datter i en Facebook-gruppe.

Gruppen var opprettet som et ledd i kvinnens kamp mot barnevernets avgjørelse om å frata kvinnen omsorgsansvaret for jenta.

Kvinnen delte både bilder og videoer, som blant annet viste datteren som gråt.

Kvinnen fikk 12.000 kroner i bot for det retten mener er krenking av jentas privatliv. Kvinnens advokat sier de har anket dommens lovanvendelse til Høyesterett. Det var politiet som tok saken til retten. Kvinnen ble også dømt for å ha hindret en ansatt i barnevernstjenesten i sitt arbeid, og et annet mindre forhold.

– Interessant

Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, sier han aldri sett en norsk domsavgjørelse av denne typen karakter før.

– Det interessante i denne saken er at foreldreansvaret står sterk og i dette tilfellet mener altså retten at moren har gått for langt, sier han.

Thon forteller at de får inn svært få saker av denne typen og at de generelt sett er tilbakeholden med å blande seg inn i hva foreldre publiserer av sine barn på nettet.

– Det er bra at politiet har valgt å fremme denne saken. Dommen setter en tydeligere grense for hva som er tillatt og viser at det ikke er fritt frem for foreldre å bruke barna som et maktmiddel i kampen mot det offentlige, sier han.

– Hvor går egentlig grensene?

– Det er vanskelig å si. Lovreglene er veldig generelle, så hvor man skal trekke grensen på hva som er lovlig eller ulovlig, må nesten vurderes fra sak for sak.

Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon.

Bjørn Erik Thon i Datatilsynet sier de er tilbakeholden med å gripe inn i saker hvor det er spørsmål om hvorvidt foreldrene har krenket barnets rett til privatliv.

Foto: Mariam Butt / NTB scanpix

Hvis Datatilsynet ikke har noen klare oppfatninger på hva som er tillatt og ikke, er det da så rart at foreldre ikke alltid vet hvor grensa går?

– Nei, vi kan ikke forvente at folk har en god forståelse av hva som er lovlig eller ikke. Men det er ikke slik at en sak alltid kun skal vurderes ut fra hva som er rett og galt ut fra loven. Noen ganger holder det å reflektere over hva slags konsekvenser innholdet vil få for barnet, før man legger det på nett, noe jeg mener alle foreldre bør gjøre.

– En prinsipielt viktig dom

Fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, Anine Kierulf, kjenner ikke til lignende dommer fra Norge.

– Jeg tror mange foreldre ikke tenker nok over hva som er greit og ikke greit å dele. En del ser ut til å tro at sosiale medier er et lovtomt rom, noe som er feil – generelt gjelder de samme regler der som ellers, sier Kierulf.

Anine Kierulf

Anine Kierulf mener dommen i Hålogaland lagmannsrett er prinsipielt viktig og håper den bidra til mer oppmerksomhet rundt barns personvern.

Foto: NRK

Hun sier at saken er et eksempel på en sak der ytringsfrihet og retten til privatliv møtes, og at det i seg selv ikke er uvanlig.

Det finnes flere eksempler på folk som har kommet med hetsende og trakasserende kommentarer på Facebook, som har blitt overrasket når de senere har blitt siktet eller dømt for det de har skrevet, sier Kierulf.

– Det er jo ikke primært dommer og straff som bør rettlede oss om oppførsel på internett, men hvis denne saken kan bidra til oppmerksomhet om barns personvern, er det bra, sier Kierulf.

– Må tørre å si fra

Kierulf får støtte av Mari Velsand i Medietilsynet, som håper saken øker bevisstheten om hva som er tillatt å publisere på sosiale medier og ikke.

– Jeg tror dommen kan være en øyeåpner for mange. De fleste foreldre ønsker jo å dele fine og stolte øyeblikk med barna sine, men saker som dette minner oss om at vi som foreldre også har et ansvar for å ivareta barnas personvern, sier hun.

Lotteritilsynet

Mari Velsand sier de nå jobber med å kartlegge den kritiske medieforståelsen til den norske befolkningen.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– Hvorfor klarer ikke folk å holde seg innenfor de grensene som gjelder på hva som er akseptert å publisere på sosiale medier og ikke?

– Medietilsynet og flere andre har frem til nå brukt mest tid og ressurser på å hjelpe barn og unge til å lære seg kritisk medieforståelse. De voksne har i stor grad måttet finne ut av dette selv, og vi jobber nå derfor med å kartlegger den kritiske medieforståelsen til en større del av Norges befolkning.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger